Erlend Bore med produktet av sin oppdagelse.
Norges arkeologiske undersøkelse, DR.
Arkeologi får mye oppmerksomhet. Det må sies at temaet er fasjonabelt. «Le Monde» og «Le Figaro» har dermed en (beskjeden) linje for å snakke om det til sitt publikum. Den inneholder vanligvis hovedsakelig byråutsendelser. Den enkle løsningen. Selvfølgelig snakker vi her om Egypt, pre-columbiansk Amerika eller Italia. Men i dag inntar Skandinavia en spesiell plass. Mange ting dukker opp fra svensk eller dansk jord, ikke nødvendigvis gravd veldig dypt. De illustrerer den strålende forhistoriske eller vikingfortiden.
Under en sjokoladeomslag
Norge er for tiden gjenstand for historie som gjentar seg. Den har kanskje ikke nådd øynene eller ørene dine. Så jeg skal fortelle deg det. Saken foregår på en privat øy, som det finnes hundrevis av i landet. Rennesøy ligger i sørvest. Vi er på begynnelsen av sommeren. Med samtykke fra eieren foretok Erlend Bore prospektering. Det er en av de «detektorene» som verden bugner av i dag. Skattejegeren begynte med å sondere land. Så dro han videre innover landet. – Metalldetektoren gikk av umiddelbart, sier Erlend i dag. «Først trodde jeg at jeg nettopp hadde funnet omslaget til en sjokoladeplate.» Men under var det en klump. Og under er det mer enn hundre gram gull, som vi nå vet ble gravlagt for 1500 år siden. Mannen hadde den gode idéen å ikke fortsette videre. Han tok umiddelbart kontakt med Avdelingsrådet, som igjen informerte Arkeologisk museum.
«Et komplett halskjede hadde ikke blitt oppdaget i Norge siden 1800-tallet.»
På denne måten kunne spesialister utforske stedet og deretter undersøke anhengene som ble gravd opp i leirmatrisen deres. Faktisk var de ikke mynter, men bakterier. Det vil si tynne runde metallplater med relieffdekor. Mer enn tusen er oppdaget i Skandinavia, men vanligvis i spredt rekkefølge. Ifølge akademiker Sigmund Oehrl, en spesialist på emnet, «hadde det ikke blitt oppdaget et komplett halskjede i Norge siden 1800-tallet». Mønsteret er også veldig uvanlig. Dette er ikke Odin som helbreder sønnen Balders syke hest. Her dukker bare dyret opp, i en sammenfalt stilling, med tungen utstående og vridd bena. «På den tiden representerte hesten sykdom og angst, men også håpet om bedring og dermed et nytt liv.» Det er nok å si at smykker med dette bildet garanterte beskyttelse og god helse.
En av bakteriene. Hesten er veldig stilisert…
Norges arkeologiske undersøkelse, DR.
Hvorfor ble halskjedet gravlagt rundt 550 e.Kr.? Ifølge arkeologer er det to muligheter. Den første, klassiske, er ofring til gudene. Våpnene var knust. Kostbare gjenstander ble kastet i elver. Og vi begravde den i bakken. Den andre grunnen ville vært helse og klimaendring, denne gangen mot kulden. Pesten, kalt «Justinian» (541-767), begynte deretter å feie overalt. Selv utenfor Middelhavet. Samtidig ble steder som var blitt udyrkbare på grunn av frost forlatt. Historikeren Häkon Reiersen sier det godt. «De mange forlatte gårdene i Ragoland på denne tiden kan tyde på at denne doble krisen rammet hardt her.»
En veldig klar lov
Hva blir det av kjedet? De facto tilhører den staten. Loven spesifiserer at alle gjenstander fra før 1537, datoen for Norges overgang til protestantisme, samt mynter før 1650 (jeg ser ikke årsaken til datoen), er deres. Derfor må amatørarkeologer kunngjøre funnene sine, som er konfiskert fra dem. Hva tjener de i denne bransjen? Gleden ved å være, bokstavelig talt, oppfinnerne av en historisk milepæl. Men også en kontant belønning. Erlend Bore vil ikke bare nyte godt av internasjonal pressedekning (det er jeg bevis på i dag), men han vil motta en pengesum, på et ukjent beløp, fastsatt av Riksantikvaren. I hvert fall som eier av øya.
Det rekonstituerte halskjedet.
Norges arkeologiske undersøkelse, DR.
Dette ville ikke vært tilfelle i Frankrike, hvor staten er det store alt, og tjener sine skattebetalere som en far som skjeller og en mor som trøster. Ikke engang i Sveits, så vidt jeg vet, hvor arkeologi forblir et kantonalt ansvar. Italia bruker tiden sin på å jage «tombaroli» som tar produktet fra sine hemmelige utgravninger til det internasjonale markedet. England er derimot, som jeg har fortalt deg flere ganger, en befriende arkeologi. Imidlertid er det nødvendig å kunngjøre funnene deres, som til slutt vil bli kjøpt til en høy pris (det er rimelig å si!) av myndighetene. Målet her, som i Norge, er å forhindre lekkasjer og hemmelige ødeleggelser, samt å dra nytte av ny kunnskap. London viser med jevne mellomrom frem sine «detektorhelter». Ville det egentlig ikke vært mer fornuftig så lenge disse menneskene selvfølgelig ikke ødelegger noe for å nå målene sine?
Fant du en feil? Vennligst informer oss.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»
– En amatør gjør «århundrets oppdagelse»
«Detektoristen» oppdaget elementene i et komplett gullkjede med et ukjent mønster. Din oppdagelse tilhører staten, men du vil bli belønnet.