Lagt ut 1. februar 2019
Det suverene formuesfondet, som forvalter 1 billion dollar i eiendeler, er under ild fra norske konservative. Den nye konservative koalisjonen ved makten er spesielt skremt over antallet sektorer som er ekskludert fra fondets intervensjonsområde, for mange for dens smak. Finansdepartementet vil opprette en kommisjon for å gjennomgå de etiske investeringsprinsippene til sitt suverene fond. Konklusjonene vil ikke bli offentliggjort før om flere måneder.
Det norske statsformuesfondet ble dannet av overskuddet fra utnyttelsen av landets oljefelt.
Overgangen til mer ansvarlig investering går ikke problemfritt. Strategien om å ekskludere enkelte sektorer av det norske statsfondet er gjenstand for kritikk i dens egen regjering. På forespørsel fra Stortinget vil Finansdepartementet opprette en ekspertkommisjon for å vurdere fondets etiske investeringspolitikk.
Den nye konservative koalisjonen ved makten i Norge ser ut til å ønske å se nærmere på praksisen med å ekskludere enkelte aktiviteter fra fondet. Og unngå å legge til nye sektorer for regelmessig. Risikoen vil ifølge det konservative flertallet være at fondet blir brukt til politiske fremfor økonomiske formål. Labour- og konservative parlamentsmedlemmer er ofte delt i denne saken.
Spesielt vil parlamentet tidlig i 2019 måtte ta stilling til muligheten for å legge til spill og veddemål og fremfor alt olje og gass på listen over ekskluderte sektorer. Overraskende ved første øyekast for et fond som henter sin formue fra utvinning av hydrokarboner i Norge. Forvalterne mener tvert imot at fondet, som er tilstrekkelig eksponert for risikoene i olje- og gassektoren, ikke bør bidra mer ved å investere i denne sektoren. Forslag som ikke faller i smak hos det konservative flertallet.
Mandatet er ennå ikke definert
Prosedyren vil imidlertid ta tid. «For øyeblikket vet vi ikke det nøyaktige mandatet til denne kommisjonen, så vi vet ikke hvilke regler den må bestemme.» minnes Hilde Jervan, seniorrådgiver i etikkutvalget i Statens pensjonsfond utland (SPU). Den etiske komiteen er ansvarlig for å gi råd til fondsforvaltere om kompatibiliteten mellom deres investeringer og de etiske standardene fastsatt av parlamentet.
Finansdepartementet, som fører tilsyn med SPU, forventes å offentliggjøre ekspertutvalgets sammensetning og mandat i løpet av de kommende ukene. «Denne kommisjonen vil arbeide i flere måneder og deretter presentere en rapport for parlamentet. Derfor kan en endring i praksis ta to eller tre år.» forklarer Hilde Jervan.
Disse potensielle endringene i det norske fondets veiledende prinsipper blir nøye gransket av andre etiske investorer og selskaper. SPU er den største globale aksjonæren, med 1,4 % av globale eiendeler og 2,4 % av europeiske eiendeler.
En mye fulgt svarteliste
Dens svarteliste inkluderer nesten 150 selskaper, ekskludert eller satt under observasjon på grunn av deres uetiske praksis (brudd på menneskerettigheter, alvorlig miljøskade, etc.) eller deres aktivitet (gruvedrift og energiproduserende selskaper hvis aktivitet eller fakturering avhenger mer av 30 % av kull ). , etc.). Og virkningen av deres beslutninger strekker seg langt utenfor Norge, med mange investorer som følger deres eksempel.
Hvis det begynner å oppstå tvil i Norge om den etiske investeringsstrategien, kartlegger nabolandet Finland kursen. Varma, pensjonsfondet som forvalter 46,9 milliarder euro, har nettopp kunngjort sin beslutning om å styrke sin politikk for å bekjempe global oppvarming. Den kunngjorde at den ønsket å styrke revisjonen av miljø-, sosial- og styringskriteriene (ESG) for selskaper som slipper ut høye nivåer av klimagasser og legges til på svartelisten for selskaper hvis aktivitet avhenger mer enn 30 % av kull eller brunkull. Slik det norske statsfondet gjorde i 2015.
Arnaud Dumas @Adumas5
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»