– Det er bemerkelsesverdig at de skandinaviske landene ikke viser tilbakegang, sier Nisén enig. Men fenomenet er ikke helt nytt. Fordi demografer har sett en slik «motsyklisk» trend i Skandinavia to ganger tidligere.
På 1990-tallet ble Finland rammet av en alvorlig økonomisk resesjon, da arbeidsledigheten økte på grunn av økonomisk vanstyre og Sovjetunionens sammenbrudd. Men merkelig nok økte antallet fødsler med 2,3 prosent i denne perioden, mellom 1989 og 1993, ifølge Nisén.
Nylig var Island en av økonomiene som ble hardest rammet av den globale kredittkrisen i 2008, da anslagsvis 90 prosent av den nasjonale økonomien gikk tilbake. Men igjen var det en kraftig økning i fødselsraten. «Det ser ut til at islendinger i krisetider øker sin fruktbarhet,» sa Anton Örn Karlsson, leder for demografi ved Islands Bureau of Vital Statistics.
I følge en av hovedhypotesene kan dette fenomenet forklares med at foreldrepermisjonen i skandinaviske land er veldig generøs økonomisk og kan hjelpe familier til å overvinne økonomisk vanskelige tider. Derfor kan en ny baby fungere som et økonomisk sikkerhetsnett for en familie.
«I krisetider kan du avbryte karrieren og fokusere på et nytt familiemedlem uten å bekymre deg for familiens økonomiske situasjon,» sier Karlsson.
Les også: Hvorfor noen land tillater turister igjen under pandemien
I de fem skandinaviske landene får nybakte foreldre minst 11 måneders betalt foreldrepermisjon, basert på forrige års inntekt. Nivået på foreldrepengene varierer fra 53 % av inntekten i Danmark til nesten 100 % (opptil maksimalt € 5 300 per måned) i Norge. På Island får nye foreldre ett års betalt permisjon, hvor de får utbetalt åtti prosent av inntekten opp til en inntekt på rundt fire tusen euro per måned.
Karlsson sier at han og kona fikk en datter kort tid før kredittkrisen. — At foreldrepermisjonen fungerte veldig bra.
«Matfan. Ølekspert. Tv-maven. Zombie-evangelist. Profesjonell problemløser.»