Avklaring
Bildet som ble brukt tidligere i artikkelen er valgt tilfeldig, og institusjonen som vises i det har ingenting med det som er nevnt i artikkelen å gjøre. Vi beklager til legene ved denne institusjonen.
En av pasientene sa: «Jeg kunne ikke gå hjem på lenge den dagen. Jeg løp, jeg forsto det ikke. Det er Psyke ganske enkelt. Med hvilken rett har han behandlet meg slik!? Vel, jeg innså at det som skjedde ikke var normalt, og jeg ba ham også slutte, men han svarte ikke. Og så kom hele filmen sammen. Han hadde laget slike interessante og mistenkelige setninger. Øynene er slik… Vel, ja, da skjønte jeg at dette ikke er normalt.»
På det tidspunktet ble saken avsluttet i 2013 med avsluttede saker avsluttet av Statspolitiet og klager avvist av påtalemyndigheten. Legeerklæringen ble heller ikke tilbakekalt. I mellomtiden svarte leder av Helsetilsynet, Anita Slokenberga, på spørsmål om alvorlige mistanker om bevisst feil og til og med kriminell oppførsel av leger er sjelden, med et klart: «Ja!». Det er ingen tilfeller etter hans erfaring om bevisst kriminell oppførsel på flere år, men generelt er det ikke så få anmeldelser.
Inspeksjon: Mistanker om uaktsomhet eller medisinsk feil rapportert av pasienter blir sjelden bekreftet
Slokenberg sa: «I 2019 var det 1 116 saker og i 2020 var det 1 259 saker knyttet til uførepermisjoner og søknader om medisinsk risikofond. Det er absolutt alle søknadene. De vanligste profilene er kirurgiske profiler: traumer, kirurgi, obstetrikk ., gynekologi, odontologi og onkologi.
Men i de aller fleste tilfeller viser undersøkelser at klagen på legen var grunnløs.
Og mens Slokenberg ikke har opplevd alvorlige bevisste krenkelser, er det et mer alvorlig eksempel fra tid til annen.
– For eksempel er en NMPD-episode en oppfordring til en pasient som har hatt brystsmerter og har hatt problemer med å gå på grunn av smerter i fire dager. Pasienten legges inn på sykehuset samme natt og får diagnosen akutt hjerteinfarkt.
Da ble legen bøtelagt og de pårørende fikk støtte fra Medisinsk risikofond. Ved å analysere hvert enkelt tilfelle som rapporteres til Medisinsk risikofond, vurderer tilsynet ikke bare refusjonsspørsmålet, men også mulighetene for å forbedre den medisinske behandlingen i det konkrete tilfellet slik at hendelsen ikke gjentar seg.
Statistikken over klagene mot Medisinsk behandlingsrisikofond er som følger: «Helsetilsynet har i 2018 gjennomgått 191 søknader innsendt til Medisinsk behandlingsrisikofond. I 48 tilfeller ble det avdekket skade på pasienter. I 2019 ble det avdekket 254 søknader. undersøkt – 44 søknader, men det ble funnet skader i 38 av dem”.
Advokaten i den latviske legeforeningen, Ilze Vilka, har samarbeidet med legeorganisasjonen i mer enn ti år og forklarer at Helsetilsynet har ulike oppgaver og ikke hele foreningen skal samarbeide med tilsynet, men f.eks. måned. Men alvorlige brudd, når tilsynet også mistenker mulige etiske brudd, overføres også til Legeforeningen. Det er ikke mange slike tilfeller.
«Det skjer ikke ofte. Vel, det skjer vanligvis ikke, gudskjelov trenger du ikke å se det ofte, men ja, selvfølgelig! «Den latviske legeforeningens etiske kommisjon og sertifiseringsråd vil entydig vurdere og ta en avgjørelse. Vel, samarbeidet ditt er vellykket og bra for oss,» innrømmet Vilka.
Selv om pasienter klager over legers arbeid, er det derfor relativt få svært alvorlige situasjoner, og i hvert fall de siste årene har det ikke blitt identifisert noen tilfeller av bevisst feilbehandling.
Helsetilsynets leder Anita Slokenberga oppfordret imidlertid til å ikke være redd for å informere tilsynet om situasjoner der pasienten opplever at noe ikke har skjedd.
«I alle fall, dersom en pasient mistenker eller ønsker å søke all informasjon, vil han ha rett til å søke medisinsk råd fra sin lege eller en medisinsk institusjon, og hvis han mener at han ikke har mottatt tilstrekkelig informasjon eller anser noe annet som lege , kan han sende inn en forespørsel til Helsetilsynet, og Helsetilsynet vil behandle alle disse sakene og svare,» sa Slokenberg.
KONTEKST:
Serien med opptak «Jeg trenger å kle av meg» publisert på den latviske radiopodcasten «Dokumentārijs» forteller om hendelsene i 2005 og 2008. En rekke kvinner tror at de ved å besøke en immunolog har opplevd uvanlige gynekologiske manipulasjoner, så vel som de som blir ikke engang utført av en gynekolog.
Marker teksten og trykk Ctrl+Enterfor å sende utdraget til redaktøren!
Marker teksten og trykk Rapporter en feil knapper for å sende teksten som skal redigeres!
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»