Hvorfor kan vi ikke lage frie og pålitelige medier som de norske?

Det ville bli hånet av en ny bølge av høylytte britiske nyhetsopplesere og meningsfulle spaltister i vår støyende presse, men Norge hevder med rette å ha verdens beste media.

I en post-internasjonal spørreundersøkelse ligger norske medier på førsteplass. I ingen andre land er forbrukere så villige til å betale for nyheter på nettet (45 % mot 8 % i Storbritannia, ifølge Reuters Institute for the Study of Journalism).

Tilliten til norske nyheter er høy med 67 % (44 % i Storbritannia). Internett-penetrasjonen er nesten fullstendig over hele landet. For sjette året er Norge i front av den nye World Press Freedom Index utarbeidet av Reporters Sans Frontiers (RSF).

Britiske medier ser til den andre siden av Atlanteren for inspirasjon. Oslo, hjemmet til Ibsen og Nobels fredsprisvinner, blir sett på som perifert eller fremmed.

Kelvin MacKenzie personifiserte denne holdningen da han ba modellen Anne-Marie Foss presentere «The Weather (Norwegian)» for L! Go TV, det skjebnesvangre TV-prosjektet til Daily Mirror-utgiveren på 1990-tallet.

Sannheten er at vi kan lære mye av Norge, der rikskringkasteren NRK er mye beundret og ikke presset av politikere som undergraver dens integritet og skader dens økonomiske sikkerhet. NRK støttes av en nasjonal fjernsynsavgift innført for å erstatte lisensavgiften i 2020.

Så er det komparativ bruk av sosiale medieplattformer. Nordmenn er opptatt av å bruke digitale medier (37 % har tilgang til podcaster, mot 22 % av britene), men unngår generelt rop om feilinformasjon som Twitter, som brukes av 31 %. i Storbritannia, 18 prosent. som nyhetskilde.

I Norge er det kun 18 prosent. bruker Twitter, og bare 7 prosent. anser ham som en nyhetskilde.

Nordmenn foretrekker å gå direkte til pålitelige tilbydere. – Selv om de bruker sosiale medier til mange andre ting, går fortsatt 63 prosent direkte til nyhetsorganisasjonenes nettsider eller apper for å få sine digitale nyheter, sier Rasmus Kleis Nielsen, direktør ved Reuters Institute.

Det er kulturelle årsaker til dette relativt harmoniske forholdet mellom samfunnet og dets media. I Skandinavia har avislesingen historisk sett vært høyere enn noe annet sted i verden bortsett fra Japan og Sør-Korea.

Tilliten er basert på det Nielsen beskriver som «sterke organiske forbindelser» basert på «borgerlige bevegelser» som mange norske titler har utviklet seg rundt. De fleste hus abonnerer på aviser, og denne praksisen fortsetter på Internett.

I Akersgata, Oslos ekvivalent til gamle Fleet Street, står en statue av en mann som leser en avis på en bank foran kontorene. Seinere, den mest brukte tittelen i Norge. Grunnlagt i 1860, har den spilt en historisk rolle i å fremme norsk skriftspråk og nyter en høyere grad av tillit (76 prosent) enn noen britisk nyhetstjeneste, inkludert BBC.

Norges største tabloid, VG, er også den mest leste nyhetskilden på Internett, med 59 prosent av besøkende. VG vokste ut av den norske motstandsbevegelsen etter å ha blitt frigjort fra nazistene i 1945, og ifølge Reuters Institute er den politisk uavhengige tittelen 71 prosent betrodd (MailOnline 14 prosent, The Sun 5 prosent).

Aftenposten og VG er produkter fra samme forlag, Schibsted, som kanskje ikke høres sunt ut, men ifølge Janne Bjørgan og Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen har Norge et rikt medielandskap som er «kjent for innovasjon innen innhold og forretningsmodeller. «. «.

Dagbladet, den nest største tabloiden, ble grunnlagt i 1869 og selv om den ikke har en politisk allianse, er den kjent for sine liberale og progressive verdier. Nettavisen, en netttittel grunnlagt i 1996, lener seg mer til høyre og har høyere tillit enn det britiske Financial Times nyter godt av.

Norges velassorterte og levende regionale presse har 80 prosent tillit (sammenlignet med 52 prosent for Storbritannias hule lokale presse) og ble hjulpet av sjenerøse statlige subsidier under pandemien.

RSF publiserte den siste World Press Freedom Index i forrige uke, og sa at spredningen av «Fox News-modellen» for medieoppfatninger gir næring til splittelse og feilinformasjon. Storbritannia har sett lanseringen av GB News og TalkTV i dette støyende området. RSF, som kritiserte britiske hemmeligholdslovreformer og BBCs frysing av lisensavgifter, rangerte Storbritannia som nummer 24 av 180 land.

Norge har «alternative» medier, særlig Document og Resett, men Reuters Institute sier de tiltrekker seg en «liten… minoritet». Viktigst, sier RSFs Pavol Szalai, er det et land der «det er ingen eller svært sjeldne verbale angrep fra politikere på media».

Ingen steder i verden kan det måle seg med dynamikken til den britiske informasjonsindustrien. Men la oss ikke si at du ikke trenger å lære noe om frihet og tillit.