Diamond League er designet for å få verdens friidrett til å skinne. Etter to sesonger forstyrret av pandemien og gjentatte kanselleringer av møter, annonserer den i Doha, 13. mai, en retur til normaliteten. Den internasjonale eliten, etter vintermøtene, skynder seg å løpe igjen til våren.
Med en 2022-sesong full av kamper, endelig, sterk i Diamond League i all forlengelse og sommeretapper av verdenscuppen i Eugene (Oregon) og EM i München (Tyskland), er oppfølgeren etterlengtet. Sist sommers OL-suksesser vakte like mye appetitten som teknologi og bruken av «magiske» sko, med karbonduk i sålen, reiste spørsmål.
Et «våpenkappløp»
Etter flere sesonger med forbedring av maratonveirekorder, har debatten tatt over langdistansebaneløp, og mer nylig sprint. Høydepunktet, blant andre overraskende prestasjoner, var verdensrekorden for menn på 400 meter hekk, fra juli 1977, brutt av Norges Karsten Warholm (45»94) og hans to forfølgere i OL-finalen. Et «våpenkappløp» som har brakt andre mestere til topps.
Har hastigheten sine grenser? Etter teknologi, kan fotsopp følge med tiden? Debatten brygger på. Hos voksne består foten av 26 bein, 20 muskler og 107 sener som støtter hele kroppens vekt og setter den i bevegelse. Presisjonsmekanikk for å trene med omhu. Raskere, høyere, sterkere, lyder OL-mottoet. Hvor langt ?
«Foten vår er sterkere i dag fordi vi trener den bedre, som flere studier har vist,» forklarer Guillaume Thoreau, sportsfotterapeut og ungdomstrener i friidrett. «Ved å jobbe med musklene som er unikt festet til foten, gjør dette det mulig å ha en mye mer tonet fot, klar til å bøye seg mer i møte med begrensninger. Det er som å ha en støtdemper under. Uunngåelig vil vi nå en grense, men da vil kroppen tilpasse seg. » Andre treningsteknikker brukes for å styrke muskelkjedene i underekstremitetene.
Hyppigste skader?
«Som alle trenere, tror jeg at vi alltid kan gjøre det bedre med fotarbeidet vårt, da vil den elastiske stivheten til en fot alltid ha en grense», legger Renaud Longuèvre til, trener for Ladji Doucouré (2005 verdensmester på 110 meter hekk) og i dag skytshelgen for Israelsk friidrett. «Ikke forgjeves utnyttet Oscar Pistorius (1) det, med sine karbonblader som returnerer mer kraft og energi enn menneskekroppen. Vi vil alltid ha en grense, den for fysiologi, for leddet som ikke er like optimalisert som et materiale som karbon. »
Det teknologiske bidraget til disse skoene utstyrt med en karbonoverdel utsetter også føttene til brukerne for ny belastning. De slapp ryktet om hyppigere skader. «Det er et problem som følger med hans ankomst, gjenkjenner Renaud Longuèvre, vi har lite perspektiv, men det vil være nødvendig å se om, ettersom det er karbonplater, lider sener og kalver mer. Vi kan med rette stille spørsmålet. Dette stiller andre krav. »
Etter en debatt som gjorde atletikken varmet opp den foregående sommeren rundt løypene, og før, i landeveisløp, tilfellet med nye sko, enten du har dem eller ikke, avkjølte innendørsvinteren problemet. Det gjenstår å la kroppen følge rytmen. “Disse skoene gir et pluss av skritt i sprinten uten å endre noe. Så en større amplitude i hvert skritt”, oppsummerer Renaud Longuevre.
Trampolineffekten
Teknisk sett, med disse parene i føttene, akselereres arbeidsfrekvensene. «Kvaliteten på sprintløpet er rytmen, frekvensen av veldig viktige skritt, men så korte som mulig. Slik kan du starte maskinen. Kortest mulig støttetid”, forklarer Guillaume Thoreau. Derav det muskulære arbeidet som forsterker trampolineffekten til fotbuen og forsterkes med disse karbonbladene. Å temme disse «vingede» skoene er ikke innen alles rekkevidde, selv om produsentene kommersielt, etter publisiteten gitt av mesternes bragder, har tilbudt sine serier til fans av fotløp. «Folk som ikke er vant til å løpe i disse skoene er alle skadeofre, det er sikkert,» advarer fotterapeuten.
Hvis World Athletics allerede har lovfestet teknologien til disse skoene (2) allerede våren 2020, kan sommeren 2022 varsle at farten er over.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»