Hvor avhengig er Nederland av russisk gass?

Hvor mye russisk, groningen, norsk eller algerisk gass sirkulerer gjennom nederlandske rørledninger hver dag? For noen år siden ønsket Økonomidepartementet å svare på det spørsmålet. Avdelingen, som er ansvarlig for energiforsyning, ringte Statistisk sentralbyrå for å få et inntrykk av det internasjonale gassmarkedet innenfor sine egne landegrenser.

– Disse tallene er vanskelige å få tak i fordi gassmarkedet har vært liberalisert i mer enn tjue år, sier gassekspert René Peters i TNO. «I dette markedet forhandles det ikke om en bestemt kvalitet på gass, men bare mengden energi som kreves. Egenskapene kan justeres senere.» Hvis utenlandsk gass kommer inn i Nederland fra Tyskland, kan det være blandinger av for eksempel norsk, russisk eller dansk gass. Som et resultat kan det ikke bare tilskrives ett land.

Nå som spenningen mellom Russland og Ukraina øker, er spørsmålet i hvilken grad Nederland er avhengig av forsyninger fra det russiske statseide selskapet Gazprom for sin varme- og kraftproduksjon. Hvis tilbudet går ned av en eller annen grunn, er det en stor sak?

Det er nesten ingen permanente avtaler med Russland lenger, sier Peters, og det gjør det vanskelig å fastslå nøyaktig bidraget til nederlandsk gassetterspørsel. Mye av russisk gass hentes gjennom kortsiktige kontrakter. «Hvis du hadde langsiktige kontrakter med Russland, vet du sikkert hvor mye gass som kommer derfra. I «spotmarkedet» [waar kortetermijncontracten worden verhandeld, red.] han vet ofte ikke hvor gassen kommer fra, og han vet heller ikke om kunden selger den videre til en belgisk eller engelsk part. Nederland er også et viktig transittland.»

konfidensielle tall

I sin forskning på forespørsel fra departementet baserer Statistisk sentralbyrå seg fortsatt på tall fra 2017. Det finnes mer oppdaterte data, men det statistiske kontoret ønsker ikke å avsløre det på grunn av konfidensialitet. Gasunie, ansvarlig for gasstransport, og Gasterra trading house, et semi-statlig selskap, er heller ikke villige eller i stand til å gi data.

Det er imidlertid mulig å anslå de ulike opprinnelsene til «vår» naturgass. Låtskriving har raskt blitt mer internasjonal de siste årene. I 2013 var det fortsatt 53 milliarder kubikkmeter hentet fra jorda i Groningen, mye mer enn det nederlandske forbruket på 40 milliarder kubikkmeter. I år skal det ifølge gjeldende avtaler utvinnes maksimalt 7.600 millioner i Groningen-gass, som delvis eksporteres. En tilsvarende mengde kommer fra andre deler av Nederland, for eksempel fra Nordsjøen. Disse såkalte «små feltene» er gode for et utbytte på 8 milliarder kubikkmeter. I årevis har det maksimalt kommet rundt 10 milliarder fra Norge og samme mengde flytende gass (LNG) kan komme inn i landet gjennom havnen i Rotterdam, «terminalporten». Det er omtrent 34 milliarder av de 40 som kreves.

«I praksis må resten komme fra Russland, det er omtrent 15 prosent av vår totale bruk,» sier Peters. «Du kan si at russisk gass erstatter den lavere ytelsen til Groningen-feltet. Tross alt har de andre leverandørene allerede full kapasitet.» I praksis strømmer mye mer russisk gass gjennom Nederland: mye av den går gjennom en rørledning fra Nord-Holland til England.

Olje- og gassekspert Jilles van den Beukel anslår også at Russland vil levere rundt 15 prosent av den nødvendige gassen i år. «Det er enda viktigere at Nederland er en del av det europeiske gassmarkedet, hvor prisen bestemmes. Og Russland forsyner omtrent 30 til 35 prosent av dette markedet, som er 500 milliarder kubikkmeter stort.»

Disse forsyningene er faste med kontrakter, fordi Russland for tiden ikke leverer til spotmarkedet. Dette kan sees i de reduserte russiske leveransene: I 2019 var andelen i Europa fortsatt 40 prosent. «Alle lurer på hva som ville skje hvis Russland kuttet forsyningene deres på grunn av militæraksjon. Men hvorfor skulle de gjøre det?» spør Van den Beukel.

transitthavn

Uansett ville det koste Russland mye penger. I en tidligere konflikt med Ukraina stanset Russland midlertidig gassforsyningen til landet. «Det var en betalingskonflikt, og da ble distribusjonen kuttet. Siden Ukraina var den viktigste transitthavnen på den tiden, ble alle engstelige. Nå er disse gassstrømmene, gjennom Nordstream 1 i Østersjøen, Polen eller Tyrkia, mer spredt. Og Russland har alltid holdt sine kontraktsmessige avtaler.»

Det kan være en fordel at Nederland (med 15 prosent russisk gass) er mindre avhengig enn det europeiske gjennomsnittet. Og i tilfelle spenningen øker, kan det fortsatt finnes alternative alternativer. – Jeg vet ikke om det er gjennomførbart, men jeg kan muligens ringe Groningen i en krise, sier Peters, ekspert i TNO. «Jeg tror risikoen for en plutselig økning i etterspørselen på grunn av noen få veldig kalde uker er større enn tapet av russiske forsyninger. Plutselig toppetterspørsel løses mindre lett av våre krympende forsyninger enn gradvis økende internasjonale spenninger.»

Nederland har mer økonomisk risiko fordi det nesten ikke har noen langsiktige kontrakter. Som et resultat må du gjøre flere kjøp i spotmarkedet, som for tiden er dyrere. De siste årene har prisen på gass vært så lav at handel i det kortsiktige markedet var mye mer lukrativt. «Vi stoler på at det frie markedet alltid vil fungere godt og at langsiktige kontrakter for forsyningssikkerhet er unødvendige. Det kan du stille spørsmål ved, sier Van den Beukel.

Ifølge den tidligere NAM-spesialisten (operatøren av Groningen-feltene) antar Nederland at du kan hente inn nok på det internasjonale gassmarkedet hvis du betaler nok. Se de siste priseksplosjonene i desember da tilbudet avtok. Det samme kan skje i internasjonale politiske spenninger. «Det som er skuffende i Nederland nå er prisen knyttet til den gassen. Forsyningssikkerhet er der først og fremst for landet som er i stand til og villige til å betale mer.»