Mat i Norge er en av de dyreste i Europa. Men hvorfor er det det?
Et av førsteinntrykket av Norge er at det er veldig dyrt her. Dette inntrykket er ikke unødvendig: ifølge Eurostat, EUs statistiske kontor, er prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer i Norge de nest høyeste i Europa.
I 2018 vil prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer i Norge øke med 63 prosent. overskredet EU-gjennomsnittet, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå. Tilsynet bemerket at matvareprisene steg med 40 prosent. høyere enn i Sverige og 25 % høyere enn i Danmark.
Det er ingen enkelt spesifikk grunn til at mat i Norge er så dyrt. Det er imidlertid flere faktorer som bidrar til berusende priser.
Konkurranselover og subsidierte gårder
Meieri- og kjøttprodukter er pålagt høye importavgifter fra utlandet. Målet er å beskytte norsk produksjon og sikre at norske produkter forblir konkurransedyktige nasjonalt og at landets økonomier forblir lønnsomme.
Imidlertid produseres bare rundt 50 % i landet. nødvendig mat annet enn fisk. Det betyr at en stor del av maten som selges i butikken er avgiftspliktig. Disse kostnadene når kjøpere i form av høyere priser.
Videre er norske gårder relativt små sammenlignet med resten av verden og har strenge dyrevelferdskrav. Som et resultat blir landbruket mindre lønnsomt, så bøndene selger produktene sine til høyere priser enn i andre land.
Hvert år bevilger regjeringen flere millioner kroner til landbrukssubsidier, for å sikre at sektoren forblir levedyktig. Norske kjøtt- og meieriprodukter ser absolutt ikke billige ut, men det er disse subsidiene som er med på å dempe stigende priser.
Meieriprisene i Norge er allerede de høyeste av de 37 europeiske landene analysert av Eurostat. Det er vanskelig engang å forestille seg hvor mye de ville øke hvis regjeringen ikke støttet gårdene.
Markedet er dominert av flere merker.
En annen faktor som fører til høye priser i skandinaviske land er mangelen på konkurranse i markedet.
Mange i Norge merker og beklager til og med at tilbudet av merker og produkter her er mindre enn i andre land.
For eksempel er meierimarkedet dominert av Tine, Notura og Gilde, som er blant de største aktørene i kjøttsektoren, mens Orkla har den største andelen av ferdigmatmarkedet. Mangelen på konkurranse gjør at det ikke er noe reelt insentiv for ulike dominerende merker til å konkurrere på pris.
Også når det kommer til supermarkedskjeder, er det også få alternativer. Hovedaktørene er Norgesgruppen, Rema og Coop. Når det er så lite konkurranse, deltar ikke supermarkeder i priskuttkriger for å tiltrekke seg kunder på denne måten.
Høye kostnader for produsenter og supermarkeder
Norge er et vakkert land for alle, ikke bare for forbrukere, men også for supermarkeder og leverandører. Norge er kjent for både høye lønninger og dyrt levebrød. Det betyr at supermarkeder, matprodusenter og gårdsarbeidere må betale høyere lønn enn i andre land.
Dette forklarer også delvis hvorfor det er dyrt å spise ute i Norge.
Skatter
Matvareprisene i Norge som helhet kan ikke kun henføres til leverandører og supermarkeder. En del av prisen i Norge overføres til kjøpere direkte eller indirekte i form av ulike avgifter.
Regjeringen legger tunge skatter på mange ting, for eksempel sukker, alkohol og tobakk, og disse avgiftene øker prisene på hverdagsprodukter. Indirekte kostnader er også knyttet til veiavgifter og høye drivstoffpriser, da dette betyr høye distribusjonskostnader for produsenter og supermarkeder.
Hvor mye koster dyr mat i Norge?
Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker personer som bor i Norge rundt 51 % av levekostnadene. av all din inntekt.
Imidlertid bare 11 prosent. all årlig personinntekt går til mat og alkoholfrie drikkevarer. Sammenlignet med de fleste andre europeiske land er dette mindre. Gjennomsnittlig lønnsregning for mat i 37 europeiske land var 18 %.
Kun seks land hadde en lavere andel inntekt fra mat og alkoholfrie drikkevarer enn Norge.
Årsaken til den lave matinntekten er ifølge SSB høye lønninger og høy disponibel inntekt.
– Etter hvert som landets befolkning blir rikere, har andelen av husholdningsbudsjettet som går til mat og andre basisutgifter en tendens til å synke ettersom forbruket av andre varer og tjenester øker, forklarer SSBs prisrapport.
Produsert av thelocal.no.
sfgdfg
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»