RAQA: Noura al-Khalif, gift med et medlem av den islamske staten (IS), har returnert til sitt hjem i Raqa (nordlige Syria), hvor hun ikke er velkommen og blir utstøtt etter å ha passert gjennom flyktningleiren Al-Hol , regnet som det siste fokuset for befolkningen. jihadistgruppe i regionen.
Noura, 31, fra Raqqa (nord), tilbrakte tre år i den falleferdige og overfylte Al-Hol-leiren før han vendte hjem.
Men i byen hans er ikke livet lettere der. Hun lider av stigmaet knyttet til tiden hennes i flyktningleiren, som beholder et rykte for å huse slektninger til jihadister.
– De fleste av naboene mine ser på meg som en islamsk stat-sympatisør, sa han til AFP, som bor med sine to barn i farens hus nær Raqqa.
«Jeg vil bare glemme, men folk minner meg stadig om fortiden min, og siden jeg forlot Al-Hol, føler jeg meg ikke støttet økonomisk eller psykologisk,» fortsetter hun.
Ifølge FN huser denne leiren, som ligger nordøst i Syria, mindre enn 10 kilometer fra den irakiske grensen, fortsatt rundt 56 000 mennesker, inkludert 10 000 utlendinger, inkludert slektninger til jihadister, fordrevne syrere og irakiske flyktninger.
Noen av dem fortsetter å opprettholde forbindelser med IS.
Sikkerhetshendelser og rømningsforsøk i denne leiren er svært hyppige og våpen passerer der.
Til tross for denne usikkerheten, ser det ut til at Noura, som ble der i flere måneder etter å ha forlatt Baghouz, den siste høyborgen av Den islamske staten i Syria som falt i 2019, foretrekker leiren fremfor hjembyen.
«Al-Hol-leiren var mer sjenerøs mot oss enn Raqqa. Jeg forlot leiren for barna mine og for deres utdannelse, men situasjonen her er ikke bedre,» sa han.
«Samfunnet vil ikke akseptere meg»
I 2014 giftet hun seg med en jihadist av saudisk opprinnelse og bodde sammen med ham i forskjellige regioner før de ble separert da kampene mot IS brøt ut.
Takket være en avtale mellom syriske stammeledere og kurdiske myndigheter, kunne han forlate Al-Hol som 9000 andre syrere siden den gang, ifølge Syrian Observatory for Human Rights (OSDH).
I hjembyen har al-Khalif slitt med å reintegrere seg og slitt med å finne arbeid.
«Noen familier vil ikke la meg rense husene deres fordi jeg bruker niqab og fordi de tror jeg er en tilhenger av Den islamske staten,» sa hun.
«Samfunnet vil ikke akseptere meg», klager han.
En lokal tjenestemann, Turki al-Suaan, har sørget for løslatelse av 24 familier fra Al-Hol og har forsøkt å sikre deres reintegrering i sine respektive lokalsamfunn, men erkjenner at oppgaven ikke er lett.
– Jeg kjenner familiene deres og de er fra vår region, sa han til AFP. «Men hans intoleranse overfor disse menneskene er en reaksjon på grusomhetene begått av Den islamske staten mot sivile i regionen under hans styre,» legger han til.
Raqqa-beboer Sara Ibrahim advarte mot stigmatisering av Al-Hol-hjemvendte, hvorav de fleste er kvinner og barn.
«Mange familier i Raqa nekter å integrere disse menneskene og dette (…) kan presse dem mot ekstremisme, på lang sikt,» mener han.
Fordommer
I frykt for fordommer har Amal holdt en lav profil siden han ankom Raqqa for syv måneder siden.
Denne 50 år gamle kvinnen, mor og bestemor til ti barnebarn, er også en av dem som forlot Baghouz.
«Naboene mine vet ikke at jeg var i Al-Hol-leiren, og jeg er redd for deres reaksjon hvis de vet at jeg bodde der,» sa han, mens en niqab dekket ansiktet hans.
Oum Mohammed, som også flyktet fra Baghouz for tre år siden, har slitt med å tilpasse seg Raqqa siden han forlot Al-Hol i 2021.
«Når vil samfunnet slutte å behandle oss som ISIS-sympatisører?» lurer hun på. «Jeg vil bare leve i fred.»
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»