Den norske dramatikeren Jon Fosse mottok Nobelprisen i litteratur torsdag 5. oktober. Juryen berømmet «hans innovative stykker.» Den nye vinneren betrodde at han var «overrasket», men «ikke for overrasket» til å bli belønnet.
Nobelprisen i litteratur 2023 ble torsdag tildelt den norske dramatikeren Jon Fosse, for hans «nyskapende» arbeid som ga «stemme til det uutsigelige», ifølge juryen. Svenska Akademien tildelte den 64 år gamle forfatteren «for hans nyskapende verk og hans prosa som ga stemme til det ubeskrivelige». Jon Fosse, født 29. september 1959 i Haugesund, Norge, er en mangefasettert forfatter som ikke er lett tilgjengelig for allmennheten. Imidlertid er han en av de levende forfatterne hvis skuespill er de mest fremførte i verden.
Da Jon Fosse hørte nyheten, «kjørte han gjennom landsbygda, mot fjorden nord for Bergen, i Norge», forklarte fast sekretær i Svenska Akademien, Mats Malm. – Jeg ble overrasket da de ringte meg, men samtidig ikke så overrasket, sa den 64 år gamle skribenten til NRK. «De siste ti årene har jeg forberedt meg nøye på hva dette kan skje. Men tro meg, jeg hadde ikke forventet å motta prisen i dag, selv om det var en mulighet,» sa han på telefon. .
Fosse dukket opp som dramatiker på europeiske scener takket være skuespillet hans skrevet i 1996 «Quelqu’un va neuf», populært da det ble satt opp av Claude Régy i 1999 i Paris. Romanen hans «The Boathouse» (1989) ga ham kritikerroste.
Et enormt arbeid
Han vokste opp i et pietist-inspirert miljø med en kveker, pasifist og venstreorientert bestefar. En pietisme som den unge Fosse tok avstand fra, og foretrakk å kalle seg ateist og spille gitar i en gruppe, Rocking Chair, før han til slutt omfavnet den katolske troen sent i livet, i 2013.
Etter litteraturstudiene debuterte han i 1983 med «Rouge, Noir», en roman der en ung mann gjør opp med pietisme. Stilen, preget av tallrike projeksjoner over tid og vekslende synspunkter, vil bli hans varemerke. «Hans enorme verk, skrevet på nynorsk (en av det norske språkets skriftformer, red.anm.) og som dekker et bredt spekter av sjangre, består av et mangfold av skuespill, romaner, diktsamlinger, «essays, barnebøker og oversettelser . «, anslo juryen. «Det er på grunn av hans evne til å fremkalle (…) tap av orientering, og måten dette paradoksalt nok kan gi tilgang til en dypere opplevelse, nærmere guddommelighet, at Fosse anses en innovatør,” forklarte Anders Olsson, president for Nobellitteraturkomiteen.
I likhet med sin berømte forgjenger i nynorsk litteratur, Tarjei Vessas, kombinerer Fosse sterke lokale bånd, både språklige og geografiske, med modernistiske kunstneriske teknikker, understreker juryen. Hans arbeid, som minner om Nobelprisvinneren Samuel Beckett, som han er en stor beundrer av, deler den pessimistiske visjonen til hans forgjengere, inkludert Thomas Bernhard og Georg Trakl, ifølge Jon Fosses biografi utgitt av Akademiet. Hans siste mesterstrek, «Septologist» (uoversatt) – syv kapitler delt inn i tre bind – utnytter møtet til en mann med en annen versjon av seg selv for å reise eksistensielle spørsmål med en partitur, som alltid, sparsommelig og uforutsigbar.
Den siste norske kronet i 1928
Sist gang en nobelpris i litteratur ble tildelt en nordmann var i 1928, da forfatteren Sigrid Undset vant den. Jon Fosse er den fjerde nordmannen som vinner denne prestisjetunge prisen. I fjor gikk prisen til Annie Ernaux, fransk forfatter av et verk som forteller om frigjøringen til en kvinne av beskjeden opprinnelse, som ble et feministisk ikon.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»