Norge øker olje- og gassproduksjonen

Ingenting fungerer. Verken oppfordringene fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som mener at tiden er inne for å forlate ethvert nytt olje- eller gassprosjekt, eller de gjentatte bønnene fra FNs generalsekretær, Antonio Guterres, som ber om «la olje, kull og gass i bakken, der de hører hjemme». Som Europas største gassleverandør i 2022 har Norge ingen intensjon om å bremse.

Et bevis på dette er de nylige kunngjøringene fra regjeringen bestående av Labour og Sentrists som, etter å ha gitt 47 nye letetillatelser for modne områder i januar og foreslått 92 ekstra blokker for leting innen 2024, nettopp har autorisert, 28. juni, nitten utvinning prosjekter på norsk kontinentalsokkel, til en samlet verdi av mer enn 200 000 millioner kroner (17 000 millioner euro).

I Oslo begrunner Olje- og energidepartementet dette vedtaket med behovet for å garantere «Europas energisikkerhet». For å kompensere for fallet i russiske gassleveranser til europeere, har Norge allerede økt sin produksjon med 8 % i 2022: «Dette tilsvarer 100 terawatt-timer ekstra energi levert til det europeiske markedet»sier Andreas Bjelland Eriksen, statssekretær i Olje- og energidepartementet.

2022, år med rekordfordeler

Spesielt to tiltak bidro til å øke leveransene: – For det første har vi redusert mengden gass vi injiserer i oljebrønner for å øke utvinningen. Og så forsinket vi noe vedlikeholdsarbeid som ikke var kritisk.»forklarer statssekretæren, som spesifiserer at disse tiltakene «det vil sikre et høyt produksjonsnivå i 2023 og for de neste fire eller fem årene»før utnyttelsen av nye forekomster starter.

Denne økningen i produksjonen, sammen med energiprisene, har gjort det mulig for Norge å registrere rekordoverskudd i 2022, og nå 1.457 millioner kroner (125.000 millioner euro), ifølge Statistisk Senterinstitutt, tre ganger mer enn i 2021. Fordeler som har ytterligere økte verdien av hans suverene formuesfond, nå over 15,3 billioner kroner.

Disse enorme fortjenestene har gitt det nordiske landet navnet «krigsprofitør». Tidligere i år avviste statsminister Jonas Gahr Store anklagene og sa at Norge var det «et heldig land»men som også hadde produsert energiressurser i femti år «På din egen risiko». Andreas Bjelland Eriksen påpeker på sin side at kongeriket klarte å takle etterspørselsøkningen i 2022, fordi ressursforvaltningen. «Det er basert på langsiktige forretningsbeslutninger». I tillegg, legger han til, har Norge lansert «et av de største støtteprogrammene for Ukraina»med 10,7 milliarder SEK allerede betalt i 2022 og 75 milliarder SEK forventet i løpet av de neste fem årene.

Du har 50,78 % av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.