En protest, i hvert fall i øynene til de berørte selskapene. Siden utlysningen av prosjektet i slutten av september har ikke debatten stoppet å vokse: Den norske sentrum-venstre-regjeringen ønsker fra januar 2023 å innføre en ny 40 % skatt på inntekt fra ørret og spesielt laks, hvorav Norge er verdens største produsent.
Årsak: Det er utnyttelse av en felles naturressurs, nemlig tilgang til fjorder og vann for havbruksparker, gitt gjennom kvoter, som produsentene drar nytte av. «Havbruk tjener milliarder av kroner fra våre felles ressurser. Regjeringen foreslår at mer av verdiene som skapes skal tilbake til samfunnet.»understreker Finansdepartementet i en pressemelding.
Etter kunngjøringen stupte titlene til gigantene i sektoren (små selskaper ville bli reddet fra skatten), som Mowi, SalMar eller Grieg Seafood, umiddelbart mellom 20% og 30% på Oslo Børs. De sier at den nye skatten vil heve marginalskattesatsen på lakseoppdrettsanlegg til 62 %, og mange har allerede kunngjort at de vil stanse planlagte investeringer hvis den trer i kraft. «Regjeringen ønsker å slakte ned en av de viktigste næringene for Norges fremtid» sa Geir Ove Ystmark, leder i Norges sjømatlag.
«Bred konsensus»
Reaksjoner kvalifisert som «nesten hysterisk» av journalisten Harald Birkevold, i en redaksjonell Daglig Stavanger Aftenblad, publisert 12. oktober. Husk at John Fredriksen, eieren av Mowi, verdens nummer én i sektoren, «han naturaliserte seg som kypriot for lenge siden for å slippe å betale inntektsskatt i Norge». Og at laksenæringen sammen med oljeselskapet er den mektigste pressgruppen i landet. I tillegg kan det gjøres store fradrag ved investeringer, noe som begrenser omfanget av avgiften.
Og lakseoppdrettere er ikke de eneste som er bekymret. Vindkraftprodusenter vil også bli beskattet, og vannkraftprodusenter vil få økt avgiften de allerede betaler. Dette av samme grunn: utnyttelse av felles ressurser. Hele systemet ville innkassere 33 milliarder kroner (3,2 milliarder euro) i ekstra skatteinntekter. Hva skal man delvis gjøre for å takle økningen på 100 milliarder kroner i utgiftene som er planlagt for 2023, spesielt for å ta imot ukrainske flyktninger og støtte husholdninger i møte med skyhøye strømpriser.
Du har 29,65 % av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.
«Matfan. Ølekspert. Tv-maven. Zombie-evangelist. Profesjonell problemløser.»