Aksjeoppgangen kom Norges statsfond til gode. I første kvartal 2023 tjente den dermed 893.000 millioner kroner (76.500 millioner euro), en avkastning på 5,9 %, som den norske sentralbanken med ansvar for forvaltningen kunngjorde fredag. I slutten av mars nådde verdien den svimlende sum av 14 294 millioner kroner (1 223 millioner euro), eller nesten 2,6 millioner kroner for hver av de 5,5 millioner nordmennene.
«Kapitalinvesteringer var de største bidragsyterne til resultatene i kvartalet»forklarte fondets nummer to, Trond Grande, i en pressemelding.
«Oppgangen i aksjemarkedet var i stor grad drevet av teknologisektoren og ikke-essensielle varer» som luksus, la han til.
Denne sektoren hadde en utmerket start på året, det samme gjorde verdens største luksusvareselskap, LVMH, hvis kapitalisering oversteg 400 milliarder euro 17. januar. En første i konsernets historie, men også for et europeisk selskap.
Avkastning på 7,4 % for investeringer i statlige investeringsfond
Nærmere bestemt registrerte investeringer i aksjer i det norske statsfondet, som representerte 70,1 % av porteføljen, en positiv avkastning på 7,4 % i første kvartal. Fondet har aksjer i mer enn 9 200 selskaper over hele verden, noe som tilsvarer 1,5 % av total markedsverdi.
Investeringene i obligasjoner (27,3 % av eiendelene) økte med 2,7 % i samme periode, mens investeringene i eiendom og unotert fornybar energi, som representerte henholdsvis 2,4 % og 0. 1 %, kom i minus med -1,0 % og -3,8 %.
Slett delvis 2022-tapet
Forutsatt å øke olje- og gassinntektene for den norske stat, Vest-Europas største hydrokarbonprodusent, skal fondet finansiere fremtidige utgifter til det nordiske landets generøse velferdsstat.
I følge en rangering fra SFWI-instituttet er det norske statlige formuesfondet det største i verden, men like foran det kinesiske suverene formuesfondet, China Investment Corporation (CIC). De blir fulgt av midler fra Abu Dhabi, Kuwait og Singapore.
Ytelsen registrert i første kvartal 2023 gjør at den kan slette omtrent halvparten av det kolossale tapet som ble påført i fjor. Den utgjorde 1,637 milliarder kroner (151 milliarder euro), som tilsvarer en negativ avkastning på -14,1 %.
«Markedene ble påvirket av krigen i Europa, høy inflasjon og stigende renter», hadde Nicolai Tangen, direktør i fondet, forklart i en pressemelding den gang. Verdenssituasjonen har «en negativ innvirkning på både aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet, noe som er veldig uvanlig»hadde også anslått Norges Bank.
Den dårlige utviklingen må settes i perspektiv når det gjelder balansen til det norske statsfondet over flere år. I 2021 hadde den samlet inn, spesifikt, 140 000 millioner euro, etter en økning på 94 000 millioner i 2020, takket være tilførselen av likviditet og sentralbankenes imøtekommende politikk, allerede overvunnet. Sistnevnte har faktisk i nesten ett år begynt å stramme inn pengepolitikken som innebærer å heve referanserentene for å dempe inflasjonen.
(Med AFP)
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»