Utdrag fra Delfi-tv-programmet «Radical Curiosity».
– Hva er de mest populære og vanlige søvnmytene som må avkreftes?
– Den første myten som jeg gjerne vil dele, som jeg selv har trodd lenge, er at vi bare drømmer i en spesiell drøm. En person har to typer (faser) søvn: dyp søvn og REM-søvn (eller raske øyebevegelser). Mange steder i litteratur og lærebøker står det skrevet at folk bare drømmer under rask søvn. Det viser seg at man ikke drømmer mens man sover.
En annen myte er at mange tror at hjernen slår seg av under søvn. Siden vi ser ut til å legge ned, kan det vise seg at ingen jobber med den hjernen heller. Faktisk skjer det mange ting i hjernen under søvn, som å konsolidere hukommelsen, tømme hjernen og ikke stoppe noen hjerneaktivitet, selv om det virker som om vi er frakoblet.
Og en annen: unge, håpefulle gründere, startups liker å sove så lite som mulig for å gjøre sitt beste. Vel, kanskje nå blir den situasjonen litt bedre når folk begynner å forstå og oppdage meningen med drømmen. Og myten er at du visstnok kan bli vant til den korte drømmen. Men hva er den vanen? På dialekten blir «hunden og krigeren vant til det». Du kan venne deg til den dårlige følelsen. Imidlertid er helsen din og kroppen din egentlig ikke vant til det; for lite søvn vil føre til helseproblemer. Og å få en god natts søvn vil få deg til å føle deg bedre, tenke raskere, huske bedre og oppnå enda mer hvis du sover godt.
Nevrovitenskapsmann dr. L. Bojarskaitė er dedikert til søvnforskning. Shutterstock / Personlig arkivfoto
– Du nevnte utsagnet – «Sov godt». Men alle har tross alt en subjektiv mening. Hva betyr «sove godt» i nevrovitenskap?
– I utgangspunktet er søvn nødvendig for restitusjonen av kroppen vår og alle dens systemer. Å være våken er en eller annen skade på kroppen vår. Søvn sies også å være «prisen» vi betaler for å våkne. Under søvnen må vev og organsystemer restituere seg og kroppen må hvile. Du kan si at hvis du våkner og føler deg uthvilt, kan du utføre alle handlinger og plikter i løpet av dagen «uavbrutt» og det er fortsatt litt energi igjen om natten, så det er godt å sovne.
– Hva om den nevnte situasjonen oppstår når «hunden og soldaten blir vant til det»? Hvordan legger du merke til tegnene på at du allerede savner den drømmen? Kanskje kroppen vår til å begynne med bare sender veldig subtile signaler?
– En av de enkleste måtene å sjekke om du får nok søvn er å se om du våkner uten vekkerklokke. Vel, og hvis du våkner uten alarm klokken to eller tre på ettermiddagen. Hvis du har vært delvis søvnmangel en stund (du sover 5 til 6 timer i måneden eller et år), vil det ta noen dager eller uker før du sover uten vekkerklokke. Selv om det er umulig å «huske» den gjelden, i alle fall delvis. Men mangel på søvn forlenger reaksjonstiden, hukommelsen blir dårligere, vi blir irritable, sinte, vi ønsker ikke å kommunisere med folk, det er ikke lenger klart hva vi skal spise. Dette er tegnene og de kan tyde på at det er på tide å ta hensyn.
– Du nevnte at du forsker på hjernerensing under søvn. Hva er det, hvorfor skjer det, og hvorfor er det viktig?
– Cellene i kroppen vår lever av glukose og oksygen, utfører sitt cellulære arbeid og resulterer i cellulære biprodukter som metabolitter. Det er også visse molekyler i kroppen vår, visse proteiner som skal se like ut, deres struktur endres på grunn av ulike faktorer og de blir skadelige, klissete, begynner å samle seg, tetter vev og kan forårsake sykdom. Det forekommer også i hjernen. Og det er visse stoffer, visse proteiner, hvis opphopning i hjernen, hvis de ikke vaskes, øker risikoen for nevrodegenerative sykdommer, det vil si Alzheimers, Parkinsons, etc. Derfor er det veldig viktig å rense hjernen, fjerne biologisk rusk, skadelige molekyler fra hjernen og fri for sykdommer. Og det er oppdaget at denne hjernerensingen skjer praktisk talt bare under søvn. Det er derfor det sies at vi trenger en god natts søvn for å ha en ren hjerne.
– Vet du hvor lenge den hjerneryddingen varer? For eksempel, hvis vi ikke sovner en eller flere netter i måneden, hva er det sannsynlig at vil skje med dem alle? Betyr det allerede at vi skader hjernen vår? Er det fortsatt en rekke søvnløse netter som allerede er farlige?
– Det er ikke noe så klart svar og jeg tror ingen har det. Imidlertid kan langvarig søvnløshet – det vil si mangel på søvn som varer i måneder eller år – sette deg i fare for nevrodegenerative sykdommer. Vi kan ikke gi et eksakt tall på at for eksempel tre netter med søvn vil øke risikoen med 5 %, noe vi ennå ikke vet. Kolleger i Oslo har nettopp gjennomført en studie som ser på hvordan hjernen til folk klarner om natten uten å sove i det hele tatt. Forskerne injiserte spesifikke stoffer mot denne søvnløsheten og observerte hvor mange som var igjen. En søvnløs natt har vist seg å dramatisk redusere kvaliteten på hjernerensing. Det tok 2-3 dager før det injiserte materialet ble fjernet fra hjernen. Så du må sove.
– Og hva skal man gjøre med unge foreldre som ikke sover selv på uker eller måneder, og til og med i flere år? Selvfølgelig avhengig av hvor godt barnet sover.
– Vel, jeg skal ikke si noe for godt. Ja, den drømmen om mammaer og pappaer blir avbrutt. Det er bevis på at hjernen til unge mødre er noe beskyttet mot slike skader på grunn av hormonelle endringer. Det første tipset er å sove mens barnet sover. Du trenger ikke chatte, lese eller lese bøker, søvn bør prioriteres. Det andre tipset er å aldri slutte å hjelpe hvis en venn eller kjæreste har tilbudt seg å hjelpe til med omsorgen for barnet. Derfor må du utnytte alle disse mulighetene og sovne.
– Hva skal man gjøre slik at en person sovner og sover godt?
– Det første er regularitet. De legger seg begge samtidig og står opp. Og ikke bare på hverdager, men også i helgene, noe alle misliker. Det er imidlertid veldig viktig å opprettholde de biologiske rytmene til kroppen vår; Vi lever i en 24 timers rytme, så kroppen vet når den sover, når den er våken, når den trenger å gjenopprette alle sine systemer, og når den må være aktiv. Også i den første halvdelen av dagen, om morgenen, få naturlig sollys, hold deg ute. Om natten: unngå lyset og nyt mørket. Fordi lys aktiverer oss, gjennom øynene, kommer lys inn i visse sentre i hjernen, som vekker oss.
Fysisk aktivitet er også veldig viktig: prøv å ikke sovne etter 20 km om natten. Selvfølgelig, hvis du ikke løper rett før du legger deg. Vel, kaffe og alkohol: det er tilrådelig å drikke kaffe bare i første halvdel av dagen. Koffein vekker oss, men det sitter lenge i blodet og tar tid å forlate kroppen. Fordi alkohol, som ofte tenkes etter å ha drukket før sengetid, beroliger og sovner. Du sovner kanskje lettere, men alkohol vil i stor grad påvirke søvnkvaliteten og bare gjøre den verre.
Det er strengt forbudt å bruke informasjonen publisert av DELFI på andre nettsteder, i media eller andre steder, eller å distribuere vårt materiale på noen måte uten samtykke, og dersom samtykke er innhentet, skal DELFI oppgis som kilde.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»