Det kan være sjarmerende, det kan være sjarmerende, vi tør påstå at det er vakkert. Dette er Vallon des Auffes, en liten fiskehavn på Corniche Kennedy. Det er Marseille, hva. Marseille med sine reisende uten bagasje i dag og alltid.
Blant dem har han gått mesteparten av tiden gjennom gatene og mot havet og bodd der siden 2015 av grunner som han beskjedent vil beskrive som familie, en høy fyr, elegant og fremfor alt attraktiv, med en myk stemme. utseendet til en skuespiller…
Det kan være sjarmerende, det kan være sjarmerende, vi tør påstå at det er vakkert. Dette er Vallon des Auffes, en liten fiskehavn på Corniche Kennedy. Det er Marseille, hva. Marseille med sine reisende uten bagasje i dag og alltid.
Blant dem har han gått mesteparten av tiden gjennom gatene og mot havet og bodd der siden 2015 av grunner som han beskjedent vil beskrive som familie, en høy fyr, elegant og fremfor alt attraktiv, med en myk stemme. , hurtigtrekket til en filmskuespiller som vet at hans livs rolle snart kommer, en nordmann. En ilder i Canebière. En forfatter også, noe som er mindre uvanlig i Marseille.
Han heter Aslak Nore og er sannsynligvis den nye store stjernen i den skandinaviske thrilleren (etter mange andre, er det sant). Han utgir, med det utmerkede, litterære og like Marseillaise forlaget Le Bruit du monde, for første gang på fransk, sin roman, «Havets kirkegård». En formidabel «pageturner», et fascinerende barn av 1800-tallets store mestere.minfra Balzac til Tolstoy og «Breaking Bad»…
et århundre med løgner
Norge derfor i dag. Falck-matriarken, en veldig rik og mektig familie som alltid har beveget seg mellom politikk, industri og militære saker, avslutter dagene hennes i hennes domene. Hvorfor denne gesten? Hans barnebarn, en hengiven vokter av templet og familieminnet, setter ut for å finne ut av det. Hjulpet av en journalist, en tidligere agent for etterretningstjenestene, påtar hun seg letingen etter et mystisk forsvunnet testamente og et tragisk forlis under andre verdenskrig. Blant de hundrevis av ofrene var bestefaren hennes, mannen til en hvis frivillige avgang nettopp har åpnet en skremmende Pandoras eske…
Det er fortid som ikke forsvinner, og fortiden til Falck-dynastiet er desto mer betydningsfull ettersom den oppdages hver dag, mer skjult, mer feilaktig. Nesten et århundre med løgner, svik og også umulige kjærligheter vil bli avslørt litt etter litt. 70 000 norske lesere (som, redusert til landets befolkning, er betydelig) og fremfor alt mer enn 25 oversettelser på verdensbasis. En begivenhet som forfører av styrken til fortellingen og dens virkelig romantiske energi.
Hans talent, uselviskhet
Denne suksessen ser ikke ut til å bekymre Aslak Nore mer enn det. Han gjenkjenner bare ett talent, «offer». Det må sies at han på en viss måte er «et ballbarn». Hans far, Kjartan Flogstad, Han er en av de mest anerkjente forfatterne og oversetterne, spesielt av Neruda, fra Oslo. Moren hans, en humanitær lege, er også veldig kjent. Det er fra henne, etter å ha vokst opp i Latin-Amerika, at Aslak får sitt ukuelige behov for å se andre steder hvis han ikke er der. I Marseille nå, hvor det ser ut til å være mer eller mindre permanent installert, og så mange andre steder i mellomtiden.
«Ja, det er litt som et stoff, denne sterke følelsen av å se den store historien som skrives hver dag foran øynene dine»
Passet hans for sine reiser var først hæren. Det var i den berømte eliten i Telemark bataljon han tok sin første læretid og ble innviet i et brorskap av våpenbrødre, hvis betydning han fritt tilstår for ham. Denne typen helt i vår tid, denne sjeldne skikkelsen av en moderne eventyrer, vil tjene landet sitt som en geværmann i NATO-styrkene i Bosnia («merkelig periode, sier han, da jeg først kjempet mot russiske soldater før de «byttet side» for endelig å støtte serberne»).
krigsreporter
Etter å ha blitt journalist er han krigsreporter i Afghanistan og Irak, i Kurdistan og i nesten hele Midtøsten. Hvis vi også tar i betraktning at han studerte i New York og bodde og jobbet i Guatemala, vil vi lett bli enige om at uavhengigheten som han sier han alltid vil dra nytte av ikke bare er en fantasi…
Og du trenger ikke legge for mye press på ham for å innrømme at han savner dette omflakkende livet, denne frekventeringen av fronter og katastrofer. «Ja, det er litt som et stoff, denne sterke følelsen av å se en flott historie bli skrevet foran øynene dine hver dag. » Men her er det, skriving er heller ingenting. Så i mellomtiden går Aslak Nore, skriver på kafeer og biblioteker, forbereder oppfølgeren til «Kirkegården», drar på havet hver dag og lar blomstene av hans blomstrende herlighet forsiktig vokse rundt seg.
“Le Cimetière de la mer”, av Aslak Nore, oversatt fra norsk av Loup-Maëlle Besançon, red. Verdens støy, 512 s., €25.
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»