Enstemmig avviste 15 høyesterettsdommere en begjæring fra den latviske rederen SIA North Star, som hevdet å kunne fiske snøkrabbe fritt i omgivelsene til denne arktiske øygruppen, og påberopte seg klausulene i en traktat som åpner for ulike tolkninger.
Utover snøkrabben, en rett som er verdsatt i Asia spesielt, er problemet spesielt viktig fordi det anses som en test for kontroll av de andre ressursene som finnes i disse havbunnene (hydrokarboner, mineraler, etc.) .
For å fange snøkrabber, en rett Norge forbeholder seg kun til norske fiskere, påberopte SIA North Star en artikkel i «Treaty Relating to Spitzbergen» (et annet navn for Svalbard), en lovlig UFO signert i Paris i 1920 som styrer styringen av denne. territorium dobbelt så stort som Belgia.
Denne avtalen anerkjenner «Norges fulle og fullstendige suverenitet» over Svalbard, men gir også statsborgere fra avtalepartene rett til å utnytte naturressursene der «på en fullkommen likestilling».
Det er i denne egenskapen at Russland opprettholder et gruvesamfunn på dette territoriet som, som ligger like langt mellom det europeiske kontinentet og Nordpolen, bidrar til å kontrollere tilgangen til sin mektige nordflåte til Atlanterhavet.
Men ordlyden i traktaten begrenser denne likebehandlingen til skjærgårdens landområder og til «territorialfarvann», et konsept som i dag betegner den maritime sonen på 12 nautiske mil, men som ikke ble nøyaktig definert i 1920.
Ifølge SIA North Star tilsier ånden i traktaten at denne bestemmelsen skal gjelde for hele kontinentalsokkelen, et mye større område som heller ikke hadde noen lovlig eksistens på det tidspunktet traktaten ble undertegnet.
Høyesterett dømte mot det, og slo fast at ordlyden i traktaten ikke kunne være gjenstand for «utvidbar tolkning».
«Det har ikke vært noen utvikling i folkeretten, noe som betyr at begrepet + territorialfarvann + i dag inkluderer områder utenfor territorialfarvannet,» hevdet han.
Blant de førti statene som har undertegnet traktaten, inkludert Latvia, Frankrike, USA, Storbritannia og til og med Russland, er Norge nesten den eneste som foretar en restriktiv tolkning av teksten.
Til dags dato har spørsmålet aldri blitt brakt inn for et internasjonalt juridisk organ.
– Vi er skuffet, men vi er egentlig ikke overrasket over dommen fordi denne saken har mange sider, både juridiske og politiske, sier den latviske rederens advokat, Hallvard Østgård, til AFP.
Han sa at han ønsket at saken skulle bringes inn for Den internasjonale domstolen (ICJ), som bare stater kan beslaglegge.
Den norske stat sa at den var «fornøyd» med at rettferdigheten har vist seg riktig.
– Dette er en viktig avklaring på nasjonalt nivå av en sak som har vært tatt opp flere ganger i norske domstoler, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til AFP gjennom sine tjenester.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»