DUBAI: Jorden er på randen, og de ødeleggende effektene av klimaendringer truer i horisonten. I denne raskt skiftende verden må vi reagere raskt. Mens det internasjonale samfunnet forbereder seg på å delta i den 28. partskonferansen (COP28) som skal holdes i De forente arabiske emirater (UAE), er viktigheten av denne globale samlingen for å ta opp det komplekse samspillet mellom klimaresistens og regioner som er berørt av konflikter.
Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Norges Røde Kors har nettopp sluppet en rapport om de bekymringsfulle forverrede humanitære behovene i regionen. Denne rapporten har tittelen: «Making Adaptation Work: Coping with the Combined Impacts of Climate Change, Environmental Degradation and Conflict in the Middle and Near East».
Ifølge denne rapporten påvirker klimaendringene ikke bare miljøet. Det truer også menneskelig sikkerhet, og forsterker eksisterende sårbarheter ytterligere. Den fremhever de komplekse koblingene mellom marginaliserte samfunn, væpnet konflikt og humanitære kriser. Den oppfordrer også det internasjonale samfunnet til å raskt ta opp disse sammenhengende problemene.
For å undersøke de komplekse sammenhengene mellom klimaresistens, konfliktrammede regioner og behovet for å finansiere kampen mot klimaendringer, møttes en gruppe eksperter nylig i Dubai for å reflektere over denne flerdimensjonale krisen. Blant forumdeltakerne: Clare Dalton, leder av ICRC-delegasjonen i De forente arabiske emirater; Trond HG Rudi, Chargé d’Affaires ved den norske ambassaden i UAE, og Helena de Jong, seniorrådgiver for COP28-teamet i UAE.
Finansiering av kampen mot klimaendringer i konfliktområder
I konfliktrammede land er det ikke nok å bekjempe klimaendringene. Disse landene må også håndtere kompleks sosiopolitisk dynamikk. Dalton minner om at midlene som skal finansiere kampen mot klimaendringer må fordeles effektivt til land i konflikt. Hun håper at COP28 vil resultere i «en bedre fordeling av midler øremerket til kampen mot klimaendringer blant land i konflikt, slik at disse landene kan bruke dem på en konkret måte». Men dagens situasjon byr på hindringer, inkludert upålitelige banksystemer og mange andre faktorer som undergraver effektiviteten av finansiering av klimarelaterte prosjekter.
Rapporten fremhever også de betydelige hindringene som hindrer regjeringer i konfliktrammede land fra å dra nytte av multilateral finansiering for å bekjempe klimaendringer. Dette skyldes strenge styringsmessige forutsetninger og motvilje mot å investere i ustabile sammenhenger.
Fra januar 2022 er bare nitten prosjekter godkjent i Irak, Syria og Jemen. Beløpet som ble tildelt representerte mindre enn 0,5 % av midlene dedikert til klimaprosjekter over hele verden. Denne åpenbare forskjellen krever å ta tak i mangelen på midler til klimaprosjekter i konfliktrammede regioner.
For å overvinne disse hindringene etterlyser Clare Dalton samarbeid mellom alle sektorer i samfunnet og understreker behovet for en felles innsats for å utvikle håndgripelige og oppnåelige løsninger.
ICRC erkjenner at handlingen fortsatt er marginal i klimarelaterte forhandlinger. Den er imidlertid klar over behovet for å ta tak i klimaendringene gitt deres innvirkning på de berørte regionene. For å oppnå dette må det implementeres konkrete strategier, særlig på områdene utdanning, helse og miljø. Dette målet krever vedtak av konkrete strategier og konkrete handlinger, i stedet for bare å erkjenne viktigheten av disse tiltakene.
«Det er ikke nok å si: du må handle. Det viktige er å vite hvordan vi skal gjøre det. Hvilke konkrete midler vil gjøre det mulig å oppnå dette i morgen? Faktisk vil det være nødvendig å handle så snart COP avsluttes.
Dalton reflekterte også over den viktige rollen småskalainitiativer spiller. Hun mener disse bygger samfunnets motstandskraft til tross for manglende fokus på klimatiltak i konfliktrammede områder. Han snakket om initiativer som å øke bevisstheten om bærekraftig landbrukspraksis og distribusjon av klimabestandige frø, som øker matsikkerheten og tilpasningsevnen til lokalsamfunn.
Væpnede konflikter har en dobbel påvirkning på miljøet, både direkte og indirekte. De påvirker i stor grad befolkningens velvære. Disse konfliktene undergraver miljøstyring og forstyrrer den sosiale orden. Dermed opprettholdes forhold som er gunstige for miljøforringelse. Dermed skader konflikter miljøet direkte, undergraver økologiske systemer og kompromitterer tilgjengelige naturressurser. Dette problemet gjør lokalsamfunn enda mer sårbare for virkningene av klimaendringer.
Studien presenterer overbevisende eksempler som illustrerer hvordan bevisst miljøskade kan øke den umiddelbare risikoen enkelte lokalsamfunn står overfor. Beslaget av Mosul-demningen i Irak i 2014 er et slående eksempel; demningen sto da i fare for å kollapse. Trusselen om å bevisst ødelegge den og overvelde byen Bagdad viser behovet for årvåkenhet og større ansvar for å bevare kritisk infrastruktur og beskytte sårbare samfunn.
Clare Dalton oppfordrer interessenter til å engasjere seg med mennesker i konfliktrammede regioner, vurdere deres levde erfaringer og lytte til deres synspunkter når de utvikler initiativer for å bygge klimaresistens. «Vi må lytte til disse menneskene for å forstå lidelsene de ser, så vel som løsningene de oppfatter.»
Denne tilnærmingen tar hensyn til viktigheten av kunnskap om lokalbefolkningen. Det sikrer at man kommer frem til tilpasningsstrategier som er relevante og skreddersydde til de spesifikke utfordringene disse samfunnene står overfor. Ved å styrke koblingene på lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt nivå, vil en helhetlig og integrert tilnærming oppnås; dette vil assimilere de forskjellige løsningene og tilnærmingene for å møte de komplekse problemene som klimaendringer og konflikter utgjør.
«Samfunn må vite hvordan de kan være en del av løsningen og hva de kan gjøre for å forhindre at situasjonen eskalerer. Denne tilnærmingen gjelder også for humanitære organisasjoner. Vi bruker prinsippet om «ikke skade». Hvordan kan vi møte folks behov uten å hjelpe dem med å sette dem i en enda vanskeligere situasjon?» spør han.
Gjennomgå prioriteringer for finansiering av kampen mot klimaendringer
Rapporten understreker avvikene mellom midlene som er bevilget til kampen mot klimaendringer, sårbarhet for dette fenomenet og situasjonen til land midt i konflikten. Helena de Jong fremkaller bekymringsfulle tall: Av de førtiseks landene som er klassifisert blant de minst utviklede, er tjueto berørt av konflikter og prekære situasjoner.
Disse konfliktfylte landene er paradoksalt nok de minst finansierte, noe som gjør dem enda mer sårbare for konflikt og klimaendringer. Denne prekære situasjonen kaster dem inn i en ond sirkel og hindrer deres regjeringer i å effektivt løse disse innbyrdes relaterte problemene. For å bryte denne onde sirkelen, tar De Jong til orde for et nytt paradigme for finansiering av klimarelaterte aktiviteter og oppfordrer til å prioritere konfliktrammede nasjoner.
«Vi ønsker å endre disse aspektene. Det er en vanskelig oppgave. Men hvis COP28-presidentskapet fokuserer på dette spørsmålet, er det å henvende seg til alle klimagivere, multilaterale utviklingsbanker, humanitære organisasjoner og fredsforkjempere. Vi vil oppfordre deg til å finne en løsning på dette problemet. Løsningene er der og det er et stort antall aktører som er i stand til å handle i denne sammenhengen, understreker Helena de Jong.
En global pakt for å bekjempe klimaendringer
En global avtale som gir konkrete løsninger (forenklede bistandssøknader, kvalifikasjonskriterier tilpasset land i konflikt og større fleksibilitet i plasseringen av prosjekter) vil tillate klimatilpasningsinitiativer å gå fra «Før».
«COP28 vil sannsynligvis ikke kunne endre situasjonen radikalt. Vi ønsker imidlertid å ta et stort skritt fremover. Denne fremgangen kan, og dette er resultatet jeg drømmer om, føre til en global pakt som vil bli signert av alle aktørene og som ikke er begrenset til prinsippene som vi alle slutter oss til. Det vil også tilby en rekke løsninger på disse problemene, sier De Jong.
«Vårt forslag handler hovedsakelig om den globale kompakten som jeg nevnte. Målet vil være å gjennomgå gjeldende politikk. Men vårt initiativ kan også føre til en regional mekanisme for kapasitetsbygging. Derfor vil det tillate regjeringer å utvikle og implementere robuste tilpasningsprosjekter som vil være fordelaktige på lang sikt, uavhengig av finansiering, sier Helena de Jong.
Ved å lede COP28 i år, har De forente arabiske emirater til hensikt å skape en plattform som samler ulike aktører for i fellesskap å utforske mulige løsninger. For De Jong må vi bygge på det eksisterende momentumet for endring, fordi COP28 er et springbrett mot en global løsning på disse komplekse problemene.
Denne teksten er en oversettelse av en artikkel publisert på Arabnews.com.
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»