ANKARA: Europaparlamentets siste tyrkiske rapport, som vedtok en kritisk tone, har gjort flere beslutningstakere i Ankara sinte.
Men president Recep Tayyip Erdogans siste uttalelse markerer den første offisielle fiaskoen i landets strategiske forsøk på å bli medlem av EU på et kritisk tidspunkt, når Tyrkia står overfor betydelige økonomiske utfordringer og søker å styrke sine handelsforbindelser med EUs medlemsland.
Før han dro til New York på lørdag for å delta på FNs 78. generalforsamling i New York, sa Erdogan til journalister at Tyrkia ensidig kunne skille seg fra EU om nødvendig, noe som antyder at landet vurderer å kansellere sin forespørsel om medlemskap.
«EU jobber for å bryte båndene til Tyrkia», fastholder han. «Vi vil evaluere situasjonen, og om nødvendig vil vi skille oss fra EU.»
Europaparlamentets rapport, som genererte Erdogans reaksjon, gir ikke rom for tvetydighet. Understreker at enhver gjenopptakelse av tiltredelsesforhandlinger mellom EU og Tyrkia avhenger av at Tyrkia gjennomfører avgjørende demokratiseringsreformer. Videre anbefaler rapporten at EU utforsker «et parallelt og realistisk rammeverk» for forholdet til Tyrkia, noe som antyder en rekalibrering av engasjementet.
Tyrkia har offisielt vært en kandidat for EU-medlemskap siden 1999, men tiltredelsesforhandlinger har stanset, spesielt de siste fem årene, på grunn av blokkens bekymringer om demokratisk regresjon.
Men på NATO-toppmøtet i Vilnius 11.-12. juli gjorde Erdogan det klart at hans godkjenning av Sveriges NATO-kandidatur vil avhenge av Tyrkias gjenopptakelse av EU-tilslutningsforhandlinger.
Erdogan bekreftet også at fullt medlemskap fortsatt er et sentralt strategisk mål for Tyrkia og ba om gjenåpning av tiltredelsesforhandlinger.
«Selv om det Mr. Erdogan forventer av EU ikke alltid er klart og konsistent, ser det ut til at han er for et forhold uten betingelser,» sier Nilgun Arisan-Eralp, direktør for Senter for EU-studier i Ankara. Tepav-basert tenketank Tepav i intervju med Arabiske nyheter.
«Jeg tror han anser Tyrkia som så mektig – på grunn av dets påståtte geopolitiske vekt – at ingen land eller mellomstatlig eller overnasjonal institusjon kan fortelle det hva det skal gjøre,» sier han.
«Han hevder å ikke kjenne til vilkårene for tiltredelse, spesielt de som er knyttet til demokrati, rettsstaten og grunnleggende rettigheter. «Une telle relation peut être établie entre l’EU et un countrys tiers qui pourrait être viktig pour une cause spécifique – comme la Tunisie dans le cas des réfugiés –, mais pas avec un pas qui peut être considéré comme candidat», ajoute-t – hun.
Tyrkiye ble ikke invitert til nylige møter om EU-utvidelsen, først i Athen, den greske hovedstaden, 21. august, til tross for tilstedeværelsen av andre kandidatland, og deretter til Gymnichs utenriksministermøte 31. august i Toledo, en annen spansk by, en annen. hendelse som gjorde Ankaras politiske ledere sinte og forårsaket en følelse av ekskludering.
«EU kunne ha invitert Tyrkia til utvidelsesmøter for å diskutere fremgang eller mangel på fremgang med andre kandidatland i et multilateralt rammeverk, fortsetter direktøren for senteret. «En dialog kunne ha blitt innledet med Tyrkia på områdene utenriks- og sikkerhetspolitikk, innenfor rammen av forskjellige plattformer som Gymnich-møtene,» påpeker han.
Spørsmålet om hvordan en omfattende, men realistisk positiv agenda mellom EU og Tyrkia vil se ut, er nå et tema for debatt. «Gitt de nåværende omstendighetene vil dette være basert på gjensidig fordelaktige samarbeidsområder,» legger han til. «Dette kan inkludere modernisering av tollunionen, samarbeid for en grønn og digital overgang, tilrettelegging av visumprosedyrer og en dialog om utenrikspolitikk,» forklarer han.
Den økende trenden med avslag på europeiske visumsøknader for tyrkiske statsborgere de siste årene har nylig ført til at den tyrkiske regjeringen har forhandlet med EU for å lette visumprosedyrene. Etter det nylige besøket av Oliver Varhelyi, EU-kommissær for utvidelse og naboskapspolitikk, til Ankara 5. september, sa den tyrkiske utenriksministeren Hakan Fidan at begge sider har blitt enige om å jobbe med visumforenkling for forretningsmenn og studenter tyrkere.
Tekniske team bør også snart begynne å jobbe med moderniseringen av tollunionen, hvis oppdatering er sen fordi den er begrenset til industriprodukter og bearbeidede landbruksprodukter.
Sinan Ulgen, en tidligere tyrkisk diplomat og president for det Istanbul-baserte senteret for økonomi og utenrikspolitikk, mener at Erdogan etter valget vedtok en positiv fortelling mot EU og uttrykte sitt ønske om å revitalisere disse relasjonene. «Men ulempen er at det til nå har holdt seg på retorikknivå,» sa han. Arabiske nyheter.
«Den tyrkiske regjeringen bør i hovedsak skape et internt momentum for politiske reformer og forbedringer av rettsstaten, spesielt ved å ta opp den pågående prosedyren i Europarådet for manglende overholdelse av avgjørelser tatt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, understreker han. .
Situasjonen er imidlertid langt fra ensidig. Også på EU-siden er det ifølge Ulgen flere mangler. For øyeblikket fremstår EU som lammet, ute av stand til å utnytte andre veier for samhandling med Ankara utover den langvarige tiltredelsesprosessen.
EU bør finne måter å samarbeide med Türkiye på, argumenterer Ulgen. «Nå gjør de det ikke, noe som viser en viss strategisk blindhet fra EUs side, fordi det er forskjellige veier for engasjement med Tyrkia, utover blokkert medlemskap, som visumliberalisering, modernisering av tollunionen, samarbeid mht. fornybar energi. fornybar energi og den grønne omstillingen. Men så langt har ikke EU vært i stand til å låse opp en av disse kompromissene, sier han. «Ikke en gang en liten gest, som å invitere den tyrkiske ministeren til utenriksministermøtet i Gymnich, ble utført,» fortsetter han.
I nær fremtid tror Ulgen at tiltredelsesprosessen vil forbli stoppet i fraværet av et sterkt demokratisk øyeblikk i Tyrkia, som han ser på som en tapt mulighet. Etter krigen i Ukraina ble spørsmålet om utvidelse igjen et realistisk spørsmål for EU. Det er en pågående debatt om å åpne døren for medlemskap for land som Ukraina og Moldova, så vel som Vest-Balkan.
«Türkiye er fullstendig fraværende i denne debatten. I denne sammenheng bør EU og Tyrkia i det minste bli enige i nær fremtid om noen elementer av en positiv agenda, som starter med tollunionen og spørsmålet om visumforenkling, sier han, og antyder det presserende behovet for å bane vei for konstruktive forhandlinger. engasjement i nær fremtid.
Tyrkia er EUs syvende største handelspartner, mens EU fortsatt er Tyrkias største import- og eksportpartner av varer.
Volumet av bilateral handel nådde en rekord på 200 milliarder dollar (1 dollar = 0,94 euro) i fjor. Teknisk arbeid for å forbedre handelsforbindelsene mellom Tyrkia og EU vil begynne på møtene i handelsgruppen i oktober.
Denne teksten er oversettelsen av en artikkel publisert på Arabnews.com
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»