For andre år på rad er 24-åringen til stede i finalen i Paris Grand Slam. Uten å være den mest imponerende på kretsen, er den fortsatt en av de mest konsistente i et år.
Casper Ruud er et mysterium. Når nordmannen går inn i en turnering, klarer han på magisk vis å bli glemt. Som en stram rullator unngår han forsiktig å si den minste setning som kan vekke debatt når en mikrofon dukker opp foran ham. På banen vekker ikke spillet hans, basert på effektivitet, uten ekstravaganse eller overflødighet, mye oppmerksomhet. Men etter hvert som konkurransen skrider frem, mens de store navnene åpner døren én etter én, vises navnet deres på tavlen igjen og igjen.
På Roland-Garros i år, på det store brettet fullt av hvite markører foran bane 8 og 9, er det kun to igjen. Hans og Novak Djokovic sine. For andre år på rad skal Casper Ruud spille kamp om Porte d’Auteuil-tittelen. Hans tredje finale i de fem siste Grand Slams.
I fjor på Philippe-Chatrier-banen, mot sitt idol Rafael Nadal, fantes ikke nordmannen, feide i tre sett og 2:18: 6-3, 6-3, 6-0. Tre måneder senere var regningen mindre, men skuffelsen var minst like stor. Igjen mot spanjolen, denne gangen Carlos Alcaraz, tapte Ruud US Open-finalen i fire sett. Samtidig så han håpet om å bli verdens nr. 1 forsvinne, med vinneren av kampen som sikret seg førsteplassen på ATP-rankingen. Etter nok et nederlag i finalen i Turin Masters, avsluttet han sin eksepsjonelle sesong på tredjeplass i verden.
«Jeg er ikke en prangende spiller»
Ved første øyekast imponerer imidlertid ikke Casper Ruud stort. Han er ikke den spilleren på kretsen som slår hardest, heller ikke den mest kreative, og heller ikke den med best touch heller. Kort sagt, ikke den du ser for deg selv turnering etter turnering blant de fire siste. Spillet hans gjenspeiler hans personlighet: enkelt, men effektivt og regelmessig. Spill rundt på banen og returner hver ball som når den andre siden av nettet, som er intet mindre enn det grunnleggende om tennis. Som en igle, utrettelig, klamrer han seg til han presser motstanderen til å gjøre en feil.
Hans spesialitet? Ultrahøye baller, returnert til mellomsonen. Når den treffer bakken, akselererer ballen, som snurrer i full fart, og øker i høyden. En vanskelig en å returnere. I semifinalen mot Alexander Zverev brukte og misbrukte han ham igjen. Uten å skinne spesielt vridd han tyskeren som alltid endte opp med, på slutten av en langvarig utveksling, med å sende et skudd i nettet eller et skudd som havnet bak grunnlinjen. «Det synker aldri under et visst nivå, eller det gjør det, men du føler det ikke»Danske Holger Rune analyserte onsdag etter å ha blitt underlagt den norske loven.
«Jeg vet at jeg ikke er en prangende spiller, som vil prøve store skudd overalt. «Mitt spill er å jobbe motstanderen»Ruud forklarte i fjor. En stil som fungerer spesielt på leiren du liker. Kjærligheten til den originale okeren for en spiller fra et land lite kjent for denne overflaten. Ikke mer enn for sine tennisspillere på høyt nivå: Før Casper Ruud hadde ingen nordmann kommet seg forbi 16-delsfinalen i en Grand Slam på herrebanen. Nordmannen det er snakk om? Faren hans, Christian, nummer 39 i verden i sin beste alder.
Motsetning av stiler
Etter at en vellykket 2022-sesong ble avsluttet, i 2023, var Casper ikke lenger. I løpet av årets tre første måneder klarte ikke 24-åringen lenger å vinne to kamper på rad. Nok en gang, på leire, kom resultatene tilbake. En tittel i Portugal, på ATP 250 i Estoril. Deretter en semifinale på Master 1000 i Roma, like før Roland. Nok til å ankomme Paris med full selvtillit? Ikke egentlig. «I begynnelsen av turneringen trodde jeg egentlig ikke at jeg skulle nå finalen»hvisket han fredag kveld.
Denne søndagen, på Philippe-Chatrier-banen, vil Casper Ruud og Novak Djokovic kjempe en kamp om stiler. På den ene siden en serber som ikke sparer på utbrudd og kontroverser av alle slag. På den annen side en flytende og diskret spiller. På den ene siden en tennislegende som skal spille for å vinne en 23. Grand Slam, noe enestående blant menn. På den andre, en ung mann som bare vil skrive navnet sitt og landet sitt på listen over vinnere av en Major-turnering.
Pragmatisk begynte Casper Ruud å forberede seg til sin finale fredag ettermiddag. Så vidt av banen hoppet han på en sykkel før han senket seg i et isbad for å komme seg så raskt som mulig etter møtet. Så planla han to gode natts søvn. Så sitte på søndag i en «boble»den beste måten å spille på «uten for mye følelser». For det er der, sverger han, hvor «teaterspill [son] beste tennis ».
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»