Dr. Šilov: Det sultne helsevesenet. Hva blir det neste? – Meninger – Nyheter

Å investere i helsetjenester handler ikke bare om å bruke penger. Det er en toveis prosess: Staten investerer penger i omsorgssystemet slik at befolkningen er frisk, trent og økonomisk aktiv. Innbyggerne forventer at visse tjenester, inkludert tilgjengelig helsehjelp, betales gjennom skatten deres. Den nåværende helsemodellen for «brannbekjempelse» krever mange flere ressurser, både økonomiske og menneskelige. Det sultne helsevesenet resulterer i at pasienter hvis behandling krever mye lengre behandling og rehabilitering, legger en ekstra økonomisk byrde på staten.

Helsemodellen er i dag basert på entusiasme fra det medisinske personalet

Et annet neglisjert problem som snart vil ta oss som gisler, er legenes medianalder: Færre nye leger kommer inn i systemet enn de som går av med pensjon. I løpet av de siste 20 årene har ikke antall residenser matchet antall nyutdannede. I gjennomsnitt har mangelen vært på 30 til 50 plasser. Hvis vi utdanner langt færre unge fagfolk om 20 år enn vi kan og trenger, så er det allerede klart at dette underskuddet i fremtiden må løses på andres bekostning.

Mangelen på medisinsk personell merkes sterkt i hele Latvia. Mine spådommer er at vi vil forvente en demografisk brønn om 10-15 år. De første trinnene i tilbudet av menneskelige ressurser, som igjen sikrer tilgjengeligheten av tjenester, er utvikling av nye lønnsmodeller, finansiering av manglende boliger over statsbudsjettet og avskaffelse av betalte boliger. En vesentlig forutsetning for helsevesenets utvikling er en tydelig og oppnåelig 7-10 årsplan med oppnåelige mål og fremdrift. Du kan si at grunnen til at vårt nasjonale helsesystem fungerer i dag og til og med prøver å komme videre er entusiasmen til det medisinske personalet.

Helseutgiftene per innbygger i Latvia er de laveste av de baltiske statene

Jeg er også bekymret for den generelle bakgrunnen og de markante forskjellene mellom de baltiske statene: Latvia bruker i gjennomsnitt mindre per innbygger, som er 1 337 euro per år. I mellomtiden brukes 1788 euro per innbygger i Litauen og 1746 euro i Estland[2].

Menneskers helse og forventet levealder blir bedre på grunn av tilgjengeligheten av behandling, både medikamenter og tjenester. Et helt annet bilde tegner seg imidlertid i Latvia.

Men å vurdere hvor mye Latvia bruker per innbygger forklarer mange ting. På sikt vil denne trenden selvsagt gi seg utslag i en enda større økonomisk belastning for staten.

Grunnleggende helsetjenester og tilgjengeligheten av dem, som besøk hos fastlegen eller legevakt, er utvilsomt på et høyt nivå, men landskapet med tilgang til medisiner og spesialistrådgivning, samt registreringssystemet er svært forskjellig. En stor hindring for en pasient på veien til bedring er lange køer for statlig finansierte helsetjenester, som ofte forblir svært alvorlige i lange ventetider.