Gratulerer med å vinne den latviske mestertittelen. Du har ventet på dette øyeblikket, har du ikke?
– Ja, ganske lenge. Fem år på dette laget og ett år før. Jeg har ventet lenge, men gleden over suksessen til den lange ventetiden er todelt. I tillegg gir det å vinne cupen samme år dobbel glede.
Hva vil det si å ta en grad? Er titler og suksesser grunnen til at du spiller fotball? Er hovedårsaken imidlertid den daglige gleden og lykke ved å være i fotball?
– Sannsynligvis alle sammen. Generelt elsker jeg allerede fotball som spill, men jeg vil selvfølgelig også vinne titler, det gir tilfredsstillelse. Alle ønsker å oppnå noe på banen deres, og det samme gjelder i fotball. Jeg ønsket virkelig å få tittelen i denne klubben, for i løpet av disse fem årene gjorde klubben virkelig alt for at vi kun skulle tenke på fotball og nå målet vårt, men av en eller annen grunn mislyktes det alltid. Så nå er det virkelig en stor tilfredsstillelse og glede å være klubbens ledelse og president; De gjorde mye for oss, og vi betalte dem tilbake til slutt.
Tidligere år startet RFS alltid sesongen bra, men i andre omgang seedet de ledelsen og mistet tøylene til lederne. Hva synes du? Hva var bedre denne gangen enn tidligere år?
– Jeg synes i år har vi hatt et stort pluss i tillegg til sommerens følelser. Tidligere hadde vi brudd i løpet av sommeren, men i sommer fikk vi en veldig god start på Europacupen, som ga oss et ekstra løft og positive følelser for andre halvdel av sesongen. Jeg tror det var en stor fordel for oss.
La oss gå videre til favorittene nå! I oktober opplevde vi to minimale tap mot Nederland og Tyrkia, men den generelle stemningen blant fansen om de kampene var ganske positiv. Hvordan vurderer du lagene som ble vist på kampene i oktober?
– Spill der du ikke har scoret kan selvsagt ikke vurderes positivt. Alle forstår at vi ikke var favoritter i oktoberkampene, men egentlig, med prestasjonene våre, trodde jeg at vi fortjente å ta et poeng i disse to kampene. Jeg setter definitivt pris på oktoberspillene med et plusstegn, men samtidig kan jeg garantere at det ikke er noen nese i været, ingen eufori og ingen selvtilfredshet rundt det. Så lenge det ikke er poeng på tabellen kan vi ikke være fornøyd med det. Vi må ta neste steg: spille minst like bra og enda bedre. Hovedoppgaven er å ta poeng i de neste kampene.
Dette er en av grunnene til novemberleiren: fokus på å forbedre ytelsen som vises i oktober?
– Det er klart vi ønsker å ta poeng. Vi må stabilisere ytelsen vår slik at det ikke blir et stort fall, slik at ytelsen slik den var i oktober er den laveste av standarden vår, ikke den høye. Du vil spille alle spillene konsekvent, vel, og da vil de poengene definitivt komme. Vi må bli et godt utgangspunkt for at denne leiren skal gå fremover, ikke bakover.
Neste kamp med Norge. Den første kampen mot dem i Riga var nok den vanskeligste i denne kvalifiseringssyklusen, ikke sant? De lot oss ikke gjøre så mye.
– Ja, jeg synes det var vår dårligste kamp i syklusen ytelsesmessig. Jeg tror vi kunne spilt litt annerledes, og da kunne spillet ha utviklet seg annerledes. Vi har trukket konklusjoner. Jeg håper vi spiller mye bedre i neste kamp og viser at vi kan skape mye mer trøbbel for dem.
Hva er hovedkonklusjonene fra forrige kamp med Norge? Hvordan synes du vi burde ha spilt mot hans høye press uten engang å tillate oss selv å starte angrep?
– Jeg tror vi ikke kunne pusse den valgte planen. Vi hadde en klar ide om hvordan vi ønsket å spille og hvordan vi skulle komme oss ut av forsvaret, men det var veldig lite tid i septemberleiren til å perfeksjonere det. På den tiden var det kun én trening før kampen, hvor vi kunne jobbe med det. Denne gangen er situasjonen litt annerledes: det er bare to kamper i leiren, den første er mot Norge, vi har mye trening frem til den kampen. Vi hadde en klar plan for hva vi skulle gjøre, men alt gikk et halvt sekund tregere, vi var alltid litt forsinket, så de spilte oss i mange episoder. Nå tror jeg vi har nok tid til å forberede oss bedre til kampen.
Hvordan vil du beskrive det norske laget generelt?
– Etter min mening er det nordmennene som har det best polerte lagspillet i denne gruppen. De har kanskje ikke mange strålende individuelle spillere, men lagets handlinger er polert, oppstillingen er spilt, alle kjenner hverandre godt, og dette gjør at de kan spille aggressivt, kanskje til og med et litt eventyrlig press. Det er vanskelig å komme seg ut av det, men hvis du lykkes, vil det være god plass til kontringer. Jeg er sikker på at vi kan spille mot dem bedre enn i den første kampen. Jeg tror det blir en bedre prestasjon denne gangen.
Det er klart at for øyeblikket er alle tanker på en kamp med Norge, men vi avslutter syklusen med en kamp i Gibraltar. Hvordan ser du på det spillet?
– Vi ønsker å gå videre som et lag, vi vil ikke vike tilbake. Spillet med Gibraltar er et av de få vi er favoritter i. Disse kampene må vinnes for at laget skal fortsette å utvikle seg. Samtidig tror jeg det definitivt ikke blir et lett spill. Det er et spesifikt område, de vil ha sine fordeler, men vi må rettferdiggjøre å være favoritten.
Hvordan husker du 3:1-seieren over Gibraltar i Riga i september? Hvordan vurderes deres kompatibilitet?
– Jeg synes spillet var ganske bra ytelsesmessig. Vi kontrollerte kampen, vi skapte nok øyeblikk som kanskje burde gjøres bedre. Vi vant bare på toppen, så kanskje inntrykket var at seieren var liten eller ingen smerte, men jeg tror at hvis vi vurderer bare fremdriften og prestasjonen i kampen, ikke bare minuttene etter mål, kan vi si at vi kontrollerer spillet. Vi kunne definitivt gjort seieren raskere. Denne gangen, prøv å ikke utsette alt til slutten.
Fra og med høsten har vi VAR i alle kamper, og vi har tre «pendler» på fem kamper på dørstokken. Kan dette ha sammenheng med VAR? Påfører det å spille VAR deg psykologisk en ekstra byrde? Sitter den narren på hodet ditt hele tiden, og minner deg på å spille forsiktig to ganger i straffefeltet ditt?
– Du kan selvfølgelig tenke litt mer på spillet i straffefeltet ditt, på aggressiviteten du prøver å få ballen ut av straffefeltet med, for her kan du se hver bevegelse senere i en repetisjon og gi en « pendel». Det er tydelig at den sitter på hodet. Så langt har vi IKKE nytt (ler). Ingenting å gjøre. Spillestilen vår endres ikke, oppgavene våre forblir de samme. Vi må fortsatt spille aggressivt, kjempe til siste slutt. Forhåpentligvis en dag vil VAR spille for oss også.
Spill med Gibraltar er noe spesielt for deg. Du har spilt mot dette laget tre ganger så langt, og din første hele kamp for det latviske landslaget var sannsynligvis det du motvillig husker …
– Det var øyeblikket vi mistet dem. Det var en svak kamp for laget vårt. Viljen til et slikt spill blir glemt så snart som mulig. Disse spillene viser at det definitivt ikke blir en enkel kamp. Å gå ut mot dem er tøft, men la oss gjøre vårt beste for å vinne. Jeg håper vi kan vinne der på en overbevisende måte.
Dainis Kazakevičs har vært hovedtrener for Latvias landslag i to år, etter å ha spilt mange kamper. Hvordan har det latviske laget og dets prestasjoner endret seg i løpet av disse to årene?
– Vi beveger oss gradvis i den retningen treneren tar oss. Han har en klar visjon om hvordan han ser det latviske landslaget spille, og vi beveger oss for tiden i riktig retning. Kanskje ikke så raskt som vi alle ønsker, men jeg tror endringen allerede er tydelig. Vi har endret spillestilen, vi har blitt mer sammensveiset som et lag, vi spiller for hverandre, vi støtter hverandre. Vi har definitivt blitt mer aggressive. Når det noen gang skjer noe med ballen, gjør vi opp for det med en kampvilje, som ønsker å få ballen tilbake. Vi får mange muligheter nettopp fordi vi jobber hardt med det. Fra sidelinjen ser det kanskje ut til at vi bare var heldige at motstanderen gjorde en feil, men dette er på grunn av våre aktive handlinger, deltakelse i kampen. Vi jobber veldig hardt, vi går hele veien i hver kamp, og det er derfor vi vinner «øyeblikk».
Det ser ut til at det blir flere kontringer, jo oftere vi besøker motstanderens sekstenmeter. Kanskje skuddene der er vanskelige, ikke fra helt frie posisjoner, men vi kom i hvert fall til disse spente episodene her i motstanderens sekstenmeter, selv mot veldig sterke lag. Samtidig er trumfkortet ennå ikke fullt ut brukt for standardsituasjonen?
– «Standardene» er at det alltid kan bli bedre. Selv om du oppnår mye etter standarden, kan det alltid være mer. Jeg tror vi er farlige i standardsituasjoner. Kanskje har vi ikke truffet så mye etter dem, men det kommer øyeblikk fra dem. Det vi definitivt trenger å forbedre er beskyttelsen av «standarder». Hvis vi scorer tre mål på to kamper mot et lag som Nederland og to av dem er fra standardsituasjoner… er det mye mer smertefullt enn å gå glipp av en kamp. I standardsituasjoner står alle stille, det er på tide å gjøre seg klar. Du må definitivt jobbe med det.
Det mest smertefulle målet for Nederland var i Riga: målet ble scoret av motstanderens korteste spiller etter et hjørnespark.
– Nøyaktig! Da er det bedre for dem å kombinere et godt øyeblikk av spillet og treffe det mesterlig. Så ikke gjør noe. Men la oss vente på situasjonen vi måtte forholde oss til.
For fire-fem år siden var fotballmiljøet overbevist om at vårt landslag ikke kunne spille rollen som favoritt. Tror du vi har gjort fremgang nummer én gjennom årene?
– I fjor i Nations League, derimot, trolig ikke, for resultatene ble ikke det vi ønsket. Kanskje bare bortsett fra i Andorra-kampen, da vi vant overbevisende og dominerte hele kampen. I år tror jeg at vi som lag er mer forberedt på å spille fra de første numeriske plassene. Vi har spilt, oppstillingen har stabilisert seg, vi kjenner hverandre bedre på banen og forstår hverandre. Det er min overbevisning. Jeg håper at vi også vil vise det på torget.
Han har allerede samlet et meget solid antall kamper for laget (36). Hvilke kamper på landslaget husker du mest? Sannsynligvis en kamp i Tyrkia, hvor han scoret sitt første mål for landslaget?
– Ja, det er definitivt en av de beste kampene for meg. Min første kamp på landslaget, borte mot Slovakia 0:0, huskes levende. Jeg husker jeg spilte med det andre tallet, og jobbet mye med forsvar. Jeg var fortsatt midtbanespiller på den tiden, men jeg hadde mye hjelp til å forsvare. Jeg synes jeg gjorde en ganske bra debut. Så er det kampen mot Tyrkia og alle kampene vunnet. Det er imidlertid ikke mange seire for oss i laget, hver og en av dem gir mye tilfredsstillelse og blir husket.
Når var siste gang du tilbrakte november med familie eller venner?
– Ærlig talt, det er vanskelig å huske. I det minste de siste årene har jeg alltid vært en favoritt akkurat nå. Det hender alltid at vi er ute av den latviske leiren i november. Hvis det ikke var for det nasjonale fotballaget, ville disse vakre feriene blitt tilbrakt med familien. Det ville vært en festmiddag, å være sammen. Denne gangen blir det å være med i fotballens familiekrets (smiler). Jeg ønsker andre en vakker ferie!
Ressurser brukt:
Det latviske fotballforbundet (Ilya Polyakov)
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»