På de forblåste fjellryggene går brødrene Jåma i slalåm mellom vindturbiner som strekker seg så langt øyet kan se, der dyrene deres pleide å beite om vinteren. Klimanød eller ikke, for disse reindriftsutøverne må turbinene bort.
«Før var området perfekt for reinen vår. Stedet var ulastelig, uberørt av menneskelig aktivitet. Nå er alt ødelagt”, klager den yngste, Leif Arne, som kjører 4×4.
En moderne quixote, medlemmer av den samiske minoriteten i Nord-Europa har grepet til våpen mot store vindprosjekter og annen «grønn» infrastruktur, som de anklager for å påvirke deres levebrød og inngrep i deres forfedres tradisjoner.
En klassisk crock pot vs. iron pot-historie, men denne gangen kan crock pot ende opp med å vinne.
I en rungende kjennelse fant Norges Høyesterett i oktober at to vindparker reist på Fosen-halvøya på Vestlandet krenket seks samiske familiers, inkludert Jåma-brødrenes rett til å praktisere sin kultur, i strid med en FN-tekst, Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Sammen med fire mindre naboanlegg utgjør de aktuelle parkene, Storheia og Roan, den største vindparken på land i Europa, med en samlet kapasitet på 1.057 MW, nok til å dekke energibehovet til over 170.000 boliger.
Hvis de 11 sorenskriverne i landets høyeste rettsinstans enstemmig erklærte ugyldig og ugyldig ekspropriasjons- og utnyttelsestillatelsene som ble gitt for byggingen av de 151 turbinene, sa de imidlertid ingenting om deres skjebne…
Samene bor først og fremst i Arktis, en region som varmes opp tre ganger raskere enn planeten, og ligger i forkant av klimaendringene.
– Vi som har bodd og jobbet her hele livet ser vegetasjonen endre seg, området der trærne vokser forskyves, permafrosten smelter, nye arter av insekter og planter kommer til, sier Matti Blind Berg, som driver reindrift ved Kiruna. nord i landet. Sverige.
Langt mer svingende enn før veksler termometeret mellom perioder med kulde og tø, og dekker bakken med tykke islag som kan hindre rein i å få tilgang til lav og drivstoffkonkurranse mellom gjetere i beiteområder.
I denne til tider allerede eksplosive konteksten øker vindparker, kobber- eller sjeldne jordårer som er bestemt for en stadig mer elektrifisert økonomi, og skoger plantet for bioenergi, presset på landet.
— Jeg har full forståelse for at vi trenger en økologisk overgang, jeg er den første til å si det, sier Matti Blind Berg. — Men jeg synes det er mildt sagt merkelig at en grønn omstilling går på bekostning av naturen.
For Susanne Normann, ved Senter for utvikling og miljø, representerer klimaendringene «en dobbel sanksjon for urfolk».
«Non seulement ils sont parmi les plus exposés aux effets du changement climatique mais ils doivent aussi en payer le prix sous la form de parcs éoliens et de barrages hydroélectriques batis sur leurs territoires au nom de la lutte contre le réchauffement», note-t- henne.
«Hvor er rettferdigheten når du vet at de selv bidrar veldig lite til det?»
■
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»