Forsvaret ser ettertrykkelig på ikke-amerikanske luftvernmissiler for nye fregatter. Det forteller kildene til MarineShips.nl. Siden 1960-tallet har Royal Netherlands Navy nesten utelukkende brukt amerikanske raketter, som Standard Missile og NATO Sea Sparrow. Derfor kan dette bli annerledes for fremtidige skip.
Mr. Mrs. De Zeven Provincin (LCF) lanserer en Raytheon Standard Missile 2 Block IIIA. (Foto: Forsvar)
Luftkommando- og forsvarsfregattene (LCF) og M-fregattene har kun missiler og kryssermissiler fra de amerikanske selskapene Raytheon og Boeing. LCFs Standard Missile 2 Block IIIA (SM-2) er ment å avskjære langdistanse luftmål, Evolved Sea Sparrow (ESSM) for mål nærmere LCF. M-klasse fregattene kan skyte opp NATO Sea Sparrow, og begge skipsklassene den amerikanske harpunen.
GW-fregattene, S-fregattene og L-fregattene (S-fregattene: seil) har også amerikanske guidede våpen. Department of Materials Conservation (DMI) i Den Helder (og dets forgjengere) har vedlikeholdt disse våpnene for den nederlandske marinen og for flere andre NATO-flåter i mange år. Thales kommandosenterprogramvare og radarer er designet for disse våpnene.
Det kan endre seg for fremtidens fregatter. Det var tidligere kjent at Harpoon (våpen mot andre skip) skal erstattes, men et nytt amerikansk antiskipsvåpen kan også erstatte det.
MarineShips.nl forstår at Defense Materiel Organization (DMO) nå vurderer å bytte til en overflate-til-luft-missil fra et annet land enn USA mer alvorlig enn tidligere. Og det er første gang siden 1960-tallet.
Hovedårsaken til at DMO ser etter andre våpensystemer er penger. Kostnadene for amerikanske missiler fortsetter å stige dramatisk og truer med å bli uoverkommelige for Nederland, mens kvaliteten på systemene ikke ser ut til å gå like fort. Konkurrentsystemer ville til og med overgå standardmissilet eller ESSM på noen områder.
Alternativer: Fransk-britisk eller israelsk
Så hva ser DMO på? Få vestlige produsenter er aktive i det maritime luftvernmarkedet. Hvis vi ekskluderer det sørafrikanske Denel Dynamics med sine kortdistanse infrarøde missiler Umkhonto, er det kun den fransk-britiske MBDA og de israelske selskapene IAI og Rafael som er seriøse kandidater til å produsere slike maritime missiler (i tillegg til det amerikanske Raytheon).
IAI er leverandør av Barak MX-systemene og Rafael har nettopp introdusert en marineversjon av Iron Dome. MBDA er produsenten av Asteren som brukes på britiske, franske og italienske skip. Britene bruker også MBDAs Sea Ceptor (CAMM-missil) for forsvar på nærmere avstand.
Cruise Hr.Ms. De syv provinsene etter at skipet er «bevæpnet» og bytter ut kanoner med terrier overflate-til-luft missiler. Den doble løfteraketten kan sees i akterdelen av båten, etterfulgt av en heis. Den heisen var utstyrt med luker der et Terrier-missil automatisk kunne rykke frem diagonalt fra lageret. De mørke platene litt foran er de amerikanske målrettingsradarene mottatt av Nederland. (Foto: Royal Netherlands Navy / NIMH)
Bilder av mange terrierutgivelser av De Zeven Provincin.
Bryllup
Nederland bruker imidlertid Raytheon-raketter og Nederland er ikke alene om dette, Raytheon er markedsleder. Tyskland, Danmark, Norge, Spania, Hellas, Tyrkia, Australia og Canada er også missilkunder av det amerikanske selskapet. Mange land har vært kunder i lang tid, og det går tilbake til USAs støtte etter andre verdenskrig og trusselen fra Sovjetunionen.
På 1950-tallet ble marinen interessert i luftvernstyrte våpen. Etter sonderende samtaler med britene gikk marinen i samtaler med amerikanerne om dette spørsmålet. Nederland informerte USA om at de ønsker å (motta) Terrier-missiler for De Zeven Provincinklasse-kryssere.
Sjefen for den amerikanske marinen, admiral Arleigh Burke, var på besøk i Nederland 2.-3. april 1957, etter invitasjon fra VADM Moorman, utenriksminister for marinen. Mange aviser skrev om Burke og hans kones besøk. I løpet av en pressekonferanse Burke sa blant annet om guidede våpen at han «er sterkt for å utstyre så mange skip som mulig med dem rundt om i verden». På bildet kan Burke sees i Den Helder-palasset, vendt mot den nederlandske marinestyrkens sjef, viseadmiral HHL Prpper. Burke fikk også en omvisning ombord på cruiseskipet Hr.Ms. Fra Ruyter fikk Burke en omvisning på Keukenhof. (Foto: Royal Netherlands Navy / NIMH)
Flere europeiske land var i kontakt med USA om gratis missiler og fly. Amerikanerne anså det som svært viktig å gi NATO-allierte nye våpen i lys av økende sovjetiske evner, ifølge en hemmelighet. dokument fra 1960 som hadde premiere i fjor. USA erkjente at «mange europeiske NATO-land står overfor vanskeligheter med å modernisere sine væpnede styrker og er villige til å hjelpe disse landene under det gjensidige sikkerhetsprogrammet.» Nederland ble tilbudt to Terrier-utskytningsanlegg med tilhørende missiler, og måtte kun betale for ombyggingen av de to krysserne ved de nederlandske verftene. I 1958 ble forslaget verdsatt akseptert, men gjenoppbyggingskostnadene ble ansett for høye, så en av krysserne var «bevæpnet».
Det startet et langt rakett-ekteskap. Bare den britiske havkatten på fregattene av Van Speijk-klassen (1967-1990) var et unntak. Imidlertid var dette manuelt styrte missilet en fiasko. Til tross for dette gikk marinen igjen i samtaler med britene, igjen på 1960-tallet, men denne gangen med utvikling av guidede våpenfregatter (1975-1999). Den britiske marinen ville kjøpe den nederlandske 3D-radaren hvis den nederlandske marinen kjøpte den britiske Sea Dart. Det samarbeidet mislyktes og terrierens etterfølger ble valgt: Standard Missile 1.
Fregatt GW Hr.Ms. De Ruyter skyter opp et standardmissil (Foto: Royal Netherlands Navy / NIMH)
Siden den gang ville ikke marinen seriøst ha vurdert å kjøpe andre våpensystemer enn amerikanske. En informant fra den tiden forklarte til MarineShips.nl at, absolutt i de første årene, seilte nesten alle vestlige skip med amerikanske systemer, «til og med franskmennene.» «I tillegg var det hyggelig og billig. Amerika betalte mye for utviklingen av NATO Sea Sparrow,» sier kilden, som ønsker å være anonym. «I tillegg var de sikret et høyt volum. De amerikanske rakettene selger mye. Det brakte prisen ned og ga også god støtte. Hvis det var et problem du kalte USA inn i, er det en god sjanse for at de vil si,» Det er det. det vi har vært gjennom og dette er løsningen. «Vi hadde en gang et problem med en L-fregatt som hadde et problem med SM-1. En utrolig gruppe amerikanske eksperter kom sammen og kom til undersøke problemet.»
Volum og støtte er fortsatt et stort pluss for Raytheon. Det har vært 2700 lanseringer av SM-2, for eksempel, noe som gir en enorm mengde informasjon og innsikt. Ingen konkurrent kan komme i nærheten av dette. Men volumfordelen ser ikke lenger ut til å uttrykkes i pris, og æraen med rabatter for fattige europeere er over. Amerikanske våpenprodusenter er forresten kjent for sine høye kostnader for fly, skip og andre systemer.
«Men vi hadde planer for fremtiden …»
Prisøkningene er tilsynelatende så kraftige at DMO ser etter alternativer. Til tross for ekteskapet er dette også mulig, fordi den nederlandske marinen ikke bruker amerikanske radarer eller et amerikansk kampstyringssystem (CMS). Spania og Norge kan finne det vanskeligere å si farvel med sitt AEGIS-system.
En endring ble imidlertid ikke gjort lett. Nederland har til og med planer om å kjøpe flere amerikanske systemer. For noen år siden ble det besluttet å anskaffe SM-2 IIIC, et luftvernmissil med kapasiteter mot skip. Nederland deltar også i ESSM Block 2, MK 41-raketten må være tilpasset dette. Og det er ikke noe alternativ til SM-3 (mot ballistiske missiler) og SM-6 utenfor USA. De nye ASW-fregattene er for tiden under utforming og Mk41 VLS er allerede vurdert, noe som ser ut til at den også bør forbli. Muligens er det det som er igjen av amerikanske missiler etter 60 år.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»