ParDr. Ezzeddine Ben Hamida – I likhet med det tyske regimet kan det norske parlamentariske systemet, sammenlignet med andre parlamentariske systemer i store demokratier, betraktes som et av de mest stabile og pålitelige parlamentariske systemene i verden. Den er preget, som alle parlamentariske systemer, av en fleksibel (fleksibel) separasjon av utøvende og lovgivende makt.
Det er veldig likt England, med noen unntak: faktisk er det en modell der statsministeren utnevnes med flertall og hvor Kongens makt er svært begrenset. I motsetning til den lovgivende makten, som kan uttrykke mistillit til regjeringen og følgelig presse den til å gå av, har ikke den utøvende makten makt til å oppløse parlamentet. Videre er skillet mellom den utøvende og lovgivende grenen fleksibel.
For å vise de parlamentariske kjennetegnene til det norske regimet går vi frem som følger: Først skal vi vise at det er stortingsflertallet som bestemmer hvem som skal ha makten. For det andre vil vi undersøke prinsippene for maktfordeling og hvordan denne separasjonen kvalifiserer som «fleksibel».
1 / Stortingsflertallet som bestemmer hvem som skal ha makten i regjeringen
a) En konge med begrensede funksjoner
Norges konges makt er, som alle europeiske konger, begrenset og ganske formell, selv om formelt sett tilhører den utøvende makten ham. Faktisk utøves den utøvende makten i realiteten av regjeringen (regjeringen), ledet av statsministeren.
Regjeringsvedtak fattes av Kongen i statsråd. Likevel, I realiteten tas politiske beslutninger under regjeringskonferanser ledet av statsministeren.. Videre er alle dekreter signert av Kongen og kontrasignert av statsministeren.
b) Regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget
Statsministeren utnevnes med stortingsflertall. Det er politisk ansvarlig overfor Stortinget. Regjeringen utarbeider lovforslag og budsjettforslag for Stortinget. «Den må også garantere korrekt anvendelse av lovene som er vedtatt».
2 / Fleksibel maktfordeling
a) Den utøvende makt har ikke makt til å oppløse parlamentet …
I motsetning til de fleste vestlige demokratier hvor regjeringssjefen, statsministeren, kan foreslå statsoverhodet (konge eller president) å erklære oppløsning av parlamentet, har Norge valgt å strengt anvende prinsippet om folkets suverenitet.
Verken kongen eller statsministeren har makt til å oppløse parlamentet. Kort fortalt er det et parlamentarisk system hvor Kongen har nærmest formelle funksjoner.
b) … mens folkevalgte kan uttrykke mistillit til regjeringen og presse den til å gå av
Stortinget kontrollerer regjeringens handlinger: det kan felle regjeringen ved å nekte å stole på den eller ved å uttrykke mistillit. I dette tilfellet må regjeringen gå av. Så dannes en ny regjering.
Stortinget har makt til å vedta lover, bevilge midler, stemme skatter og kontrollere regjeringen og administrasjonen.
konklusjon
Den norske parlamentariske modellen er veldig lik Englands. Faktisk tilskriver alle regimer av denne typen forrang, som navnet antyder, til det parlamentariske flertallet. Hovedsaken er fleksibilitet i maktfordelingen. En fleksibilitet som gir parlamentet makt til å kontrollere regjeringen og til og med styrte den ved å uttrykke mistillit. For Norges vedkommende sakraliserer det faktum at verken kongen eller statsministeren har makt til å oppløse parlamentet prinsippet om folkets suverenitet.
Dr. Ezzeddine Ben Hamida
Professor i økonomi og samfunnsvitenskap
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»