- Breivik hadde planlagt angrepet sitt i minst to år.
- I retten erkjente han straffskyld og angret ikke på det han hadde gjort
- Nesten umiddelbart etter domfellelsen uttrykte Breivik misnøye med forholdene i fengselet.
- Nå vil han ha 8 millioner euro for rettighetene til boken og filmen, det er mer enn 36 millioner PLN.
- Flere slike historier finner du på hovedsiden til Onet.pl
På tidspunktet for angrepene var Anders Breivik 32 år gammel. Han ble styrt av ideologiske grunner: han sympatiserte med den ekstreme høyresiden, han tilhørte det nasjonalkonservative fremskrittspartiet. Han hadde planlagt angrepet sitt i minst to år.
22. juli 2011 klokken 15.25 eksploderte en bombe på en lastebil foran en regjeringsbygning i Oslo sentrum. Åtte mennesker ble drept i dette angrepet og mer enn 200 ble såret, inkludert 12 alvorlig. Pumpen som ble brukt av Breivik ble skapt takket være ammoniumnitrat; det samme materialet ble brukt i Oklahoma City-angrepet i april 1995. Da ble 168 mennesker drept.
Mindre enn to timer etter det første angrepet tok Breivik fergen til øya Utoya forkledd som politimann. Han vekket umiddelbart mistankene til Arbeiderpartiets ungdomsleirvakt og en vekter. Breivik skjøt begge og de kjørte videre inn på øya. Så tok han frem en rifle og begynte å skyte de unge mennene der. Skytingen varte i over en time.
I retten erkjente Breivik straffskyld og angret ikke
Etter politiets ankomst gjorde ikke Breivik motstand og overga seg til tjenestene. I retten erkjente han straffskyld og angret ikke på det han hadde gjort. Han ble dømt til 21 års fengsel, den høyeste mulige straffen i Norge. Denne straffen kan forlenges flere ganger dersom retten fastslår at mannen er en trussel mot samfunnet.
Nesten umiddelbart etter domfellelsen uttrykte Breivik misnøye med forholdene i fengselet. I et 27-siders blad klaget han blant annet på for kald kaffe, lite brødsmør, og litt tid til å barbere seg og pusse tennene om morgenen. Han la heller ikke skjul på misnøyen over at datamaskinen hans ble tatt fra ham, som han fortsatt kunne bruke før dommen ble avsagt.
I tillegg klaget Breivik også over mangelen på underholdning, inkludert muligheten til å spille TV-spill, og andre innsatte som hører på musikk for høyt og er ugunstige mot henne. Anleggsmyndighetene tillot ham å bruke datamaskinen kort tid etter.
I 2017 skiftet Breivik navn til Fjotolf Hansen.
En film om en tragedie
– Ingen i Norge var forberedt på noe slikt. Ingen forventet noe slikt. Takket være filmen snakker vi om disse hendelsene igjen, men på en ny måte – sa han. i 2018, Erik Poppe, regissør av filmen «Utoya, 22. juli» i et intervju med Onet Kultura.
– Først snakket jeg med familier og etterlatte, ikke bare for å lære om relasjonene deres, men fremfor alt for å finne ut hva de syntes om det. De mente at en slik film burde lages, men den skulle også være ekte, tro mot det som skjedde og ikke fortalt med en underholdende stil. Gjennom hele prosjektet, fra arbeidet med manuset, gjennom søket etter skuespillere, til bildene, ble jeg ledsaget av en gruppe overlevende – la han til.
(kw, ks)
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»