Norge ønsker å bekjempe besettelse av utseende og skapelsen av falske skjønnhetsidealer.
Forutsatt at hyppig fotoretusjering bidrar til å skape urealistiske standarder, inkl. i nettpublikasjoner og reklameartikler, Norsk Barne- og familiedepartementet, Foreslåtte endringer i markedsføringsloven 2009.
Det nye regelverket viser blant annet til sosiale plattformer der de mest korrigerte bildene vises. Forstørrede lepper, slank midje, glatt ansikt, bleke tenner, men også omtrukne muskler, forstørrede kinnbein – Arsenalet av midler som brukes for å skape kvintessensiell skjønnhet er rikelig.
Norske iD.vice.com skriver om de nye reglene på Instagram:
Lovendringene forbyr påvirkere å dele airbrushed bilder av kroppen sin i reklameinnlegg på sosiale nettverk, uten informasjon om at bildet er redigert.
Mange internettbrukere anser det som et skritt i riktig retning, men er det nok til å endre standardene for bildepublisering som har vært til stede på Instagram og TikTok i lang tid?
Disse plattformene har stadig flere brukere og er mer kommersialiserte, og annonsører er villige til å ty til behandlinger for å gjøre bildene mer attraktive.
Departementet innser at de nye reglene vil være vanskelige å håndheve, spesielt siden det ikke alltid er lett å si om et bilde har blitt behandlet eller lekket. Det er også foreløpig uklart om justeringer av belysning eller fotometning, teknikker som vanligvis brukes i fotografering, vil anses som et brudd på loven.
Ifølge lokalavisen «Verdens Gang» ble imidlertid regningen mottatt bred støtte fra det norske miljøet.
Noen sier at fotofiltre er akseptable hvis de er for moro skyld (de introduserer urealistiske elementer i ansiktet, som populære Instagram-hjerter eller dyreører – red.), men ikke når de skaper falske skjønnhetsidealer.
Andre mener loven bør gå lenger og gjelde alt innhold, ikke bare reklameinnhold. Men til nå har dette vært ansett som for vanskelig å håndheve.
«Matfan. Ølekspert. Tv-maven. Zombie-evangelist. Profesjonell problemløser.»